tag:blogger.com,1999:blog-44294586490908513152024-03-14T15:11:16.977+01:00HodesirkusAnonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.comBlogger53125tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-35331242833124727742014-12-01T14:51:00.000+01:002014-12-01T14:51:26.894+01:00Sirkus i hodesirkuset<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://positivemed.com/2013/01/21/thinking-too-much/"><img alt="http://positivemed.com/2013/01/21/thinking-too-much/" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8xeNDZwf-8Vbb_IcVvRJ5ANGQsXLkUyOBak0Kdic679X4D_qTF_l55v0sJO_0bwJz9WoL1u3c12v7h0CsFyfeqRqDYkhE7hWPQ4AP2AkLt47bM7kS_5gRruFm6WJYb_VqwHutY31oE5Q/s1600/overthinking.jpg" height="320" width="320" /></a></div>
<br />
Jeg har akkurat lagt meg ned på sofaen for litt etterlengtet hvile. Jeg er litt mer sliten enn vanlig og kjenner det sliter mer enn vanlig å skulle gjøre noe. Men når jeg nå har lagt meg godt til rette under varme tepper og med fyr i ovnen, så begynner det. Tankekjøret. Det begynner med at jeg nynner på den utrolig slitsomme "scatman"-sangen. De av dere som er født på riktig side av 90-tallet kan kanskje huske den. Hvorfor akkurat den låta skal sette seg fast i hodet mitt nå er et godt spørsmål. Jeg har vel ikke hørt den siden jeg gikk med posebukser, ufosolbriller og hårmaskara i panna.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<object width="320" height="266" class="BLOGGER-youtube-video" classid="clsid:D27CDB6E-AE6D-11cf-96B8-444553540000" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0" data-thumbnail-src="https://ytimg.googleusercontent.com/vi/y6oXW_YiV6g/0.jpg"><param name="movie" value="https://youtube.googleapis.com/v/y6oXW_YiV6g&source=uds" /><param name="bgcolor" value="#FFFFFF" /><param name="allowFullScreen" value="true" /><embed width="320" height="266" src="https://youtube.googleapis.com/v/y6oXW_YiV6g&source=uds" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true"></embed></object></div>
<br />
I det jeg aksepterer at hvilen min blir akkompagnert av 90-tallet, begynner tankene å vandre. Å, hvor de vandrer! Alt fra hvordan jeg skal lage saus til kalkunen på julaften, til hva jeg skal pakke ned når jeg skal ned til østlandet en tur, til hvordan dongeribukser egentlig lages (er stoffet vevd? Det ser vevd ut). Dere må tro det er slitsomt bak alt håret jeg har altså.<br />
<br />
Alt jeg ønsker er å hvile litt i pledd-kokongen min før jeg skal gjøre husarbeid. Men hverken scatman eller dongeribuksa har tenkt å gi meg fred. Heldigvis er sånne tanker ganske harmløse. Innimellom alt virrvarret, kommer tanker jeg MÅ tenke på, men helst har lyst til å utsette. Hva skjer til neste år? Blir det leilighet på meg? Kommer NAV til å holde hva de lover? Hvilke papirmøller venter meg?<br />
<br />
*Grøss* Jeg putter de alvorlige tankene under en mer hyggelig tanke om julehandel. Men akk, det er ikke akkurat noe jeg blir mer avslappet av det heller! Hva skal jeg gi i gaver? Når får jeg handlet? Når skal jeg pynte til jul? Jeg må kjøpe juletre!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://lecahier.com/bebecie-petit-guide-pour-vous-aider-a-bien-magasiner-vos-cadeaux/"><img alt="http://lecahier.com/bebecie-petit-guide-pour-vous-aider-a-bien-magasiner-vos-cadeaux/" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipEbVBllWNSl_y2ligCVGi9dYdwHOPL7dVeddGwMNjyoGFN9wJUd-TqXFYvcpIHQba_QNkcDgIJZZWCwwiZ_4qT-fgdc1xjMNm6fkNPVYdHkEH7-RV7M54OpgDpBaMpz01TJH-lNthB_8/s1600/Christmas-Shopping-Stress.jpg" height="196" width="400" /></a></div>
<br />
Plutselig ringer alarmen min. Den halvtimen jeg skulle slappe av på, er borte. Den ligger havarert i en julestrid med scatman surrende som en hissig klegg. Jeg ligger og stirrer snurt opp i taket før jeg kommer på at den beste måten å få vekk tankekjør på, er å dele den med andre. Frem med bloggen!<br />
<br />
Og ja, jeg er fullstendig klar over at jeg egentlig skulle begynne med husarbeid etter hvilen, men siden det ikke ble hvile, prokrastinerer jeg litt i stedet. Det er nemlig noe jeg kan!<br />
<br />
Hvor mange av dere blir distrahert av tanker og sanger? Og har dere fått scatman på hjernen ennå?Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-5586372361216506652014-11-19T23:52:00.001+01:002014-11-19T23:52:10.983+01:00Ny blogg!Allright! Jeg har laget meg en liten ekstrablogg, jeg! Det er en bildeblogg, siden jeg er så glad i å knipse natur og sånt. Har vært litt sjenert for å vise frem bildene mine, men nå tenker jeg shit au.<br />
<br />
Gå inn og kikk da vel!<br />
<br />
<a href="http://fotosbymarita.blogspot.no/">fotosbymarita.blogspot.no</a><br />
<a href="http://fotosbymarita.blogspot.no/">fotosbymarita.blogspot.no</a><br />
<a href="http://fotosbymarita.blogspot.no/">fotosbymarita.blogspot.no</a><br />
<a href="http://fotosbymarita.blogspot.no/">fotosbymarita.blogspot.no</a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://microkey.deviantart.com/art/Cat-as-photographer-299606951"><img alt="http://microkey.deviantart.com/art/Cat-as-photographer-299606951" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiT417R9VWNmfgN0a-M0XvkTt9-CA0eCAUNzB58n826FnVYoHxDCEThP19P1eOmRjiD2Zto7lX6z6oM7DUyAQhYpXQx7EyOb-vlHn5XGnRzOk9S3mJjnchrbPJbp544TRVX6u2n_6AFSg/s1600/cat_as_photographer_by_microkey-d4ydm7b.jpg" height="225" width="400" /></a></div>
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-22741944086300845452014-10-01T14:12:00.000+02:002014-10-01T14:12:54.638+02:00Bla, bla, bla<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://hades-o-bannon.deviantart.com/art/Bla-Bla-Bla-98588163"><img alt="http://hades-o-bannon.deviantart.com/art/Bla-Bla-Bla-98588163" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFACPbTML9Gf-lU8yNqT6_nFV0Ap-WOY3EI2VrB1-qkXOHfijnMuMiadrkilf4PqINhT6RIA6CsFqWRh2IitOgFV3ca_k-vX_6-Y4MNUugOgMLkyKa6LZl9ZRSm-3UPVnQRlu-l16jAYo/s1600/Bla_Bla_Bla_by_explosiv22.jpg" height="304" width="320" /></a></div>
<br />
Jeg leste nettopp et innlegg på Dagbladet som heter "<a href="http://www.dagbladet.no/2014/10/01/kultur/meninger/debatt/sprak/35534811/">Fordelen ved å snakke feil</a>". Det var et morsomt innlegg om hvordan man kan si feil ord på grunn av assosiering. Forfatteren skulle si ett ord, tenkte på et annet og resultatet ble knoting. Hun nevner som eksempel "videobombe" i stedet for "videokanon".<br />
<br />
Fenomenet blir videre i innlegget beskrevet som <a href="https://snl.no/metonymi">metonymi</a>, og er slettes ikke noe farlig eller uvanlig. Jeg har selv vært offer for metonymiske problemer, men det er så sjeldent at det plager meg ikke nevneverdig.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://wrestlingwithtext.com/my-brief-and-uninsightful-recap/vol-105-tna-impact-2012-8-16"><img alt="http://wrestlingwithtext.com/my-brief-and-uninsightful-recap/vol-105-tna-impact-2012-8-16" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeRiCdZ5qqMOGNY4hcSOyYLQP7TwGwy14A8DgJUGglxmw5vpy-hnEiXpXsCSMY0sNAhCqO4mx3mxme_2YPUOIAYvGGC1x-au1esYvMpEkAZlUp0ZRrsl830z4mutPLKY8cwHFhgVhZSvM/s1600/talk+talk+talk.gif" height="253" width="320" /></a></div>
<br />
Derimot har jeg ett annet problem, og det er at jeg bytter om rekkefølgen på bokstaver. Det er noe som skjer mer enn sjeldent, for å si det sånn. Favoritten min må være at jeg kan si "hviddagsmil" i stedet for "middagshvil". Dette skjer såpass ofte at det irriterer meg. For dere som kjenner meg ganske godt, så vet dere at jeg er over gjennomsnittet interessert i språk. Og hva slags signal sender jeg ut når jeg ikke greier å holde tunga rett i munnen? Som oftest blir det bare komisk, men når jeg med min tendens til sosial angst, skal snakke med fremmede mennesker, så blir bokstavene blandet mer enn om jeg har kjørt dem i en blender. Det samme skjer når jeg er ivrig. Eller irritert. Når jeg er trøtt skjer det også. Det gir ikke akkurat mye rom for å snakke riktig her.<br />
<br />
Et annet fenomen hos meg, som har gitt mange en god latter, er min ulidelige evne til å vektlegge ord feil. Jeg har et marerittminne fra ungdomsskolen, da vi skulle fremføre et miniprosjekt om verdensrommet. Jeg skulle snakke om en planet, mulig det var Mars. Og som sikkert mange andre i sine spede ungdomsår, kom et ord jeg aldri hadde hørt før. Polkalott. Sjenert som jeg var, turte jeg ikke spørre læreren om dette ordet, så jeg gjetta vilt, og gikk opp til kateteret og begynte mitt fantastiske mini-foredrag om planeten og dens polkalotter. Utalen jeg brukte, rimte med polkadotter. I det jeg sa ordet, begynte læreren og flere elever å le høyt av meg, hvor på jeg da lærte at det uttaltes pol-kalotter. Det var virkelig ikke i nærheten av polkagris eller polka-dans. Rødfargen som regjerte i ansiktet mitt da, kunne ha utkonkurert hvilken som helst tomat. Nå i dag, synes jeg dette er en fantastisk historie å fortelle, men som en klein 13-åring var det verdens undergang.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://rateyourmusic.com/release/ep/lill_babs/itsy_bitsy_teenie_weenie_yellow_polka_dot_bikini/"><img alt="http://rateyourmusic.com/release/ep/lill_babs/itsy_bitsy_teenie_weenie_yellow_polka_dot_bikini/" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPGscH_6wXw565-5YtIXLj5_xieNzZSt8uTYrBl_nwWuWYg7aPkcwLPtoo3qmNyoMLKUBDhxzSL2Jb9lsxrAsJci17IS7nzUgWr65zY-ZxYc839_n_IHEGs877KgSyWtnFYTxiqh0bef0/s1600/2041606.jpg" /></a></div>
<br />
Dette er ganske uskyldige talefeiler, vil jeg tro, men sagt i riktig, eller feil forsamling, kan det skape noen pinlige situasjoner for meg. Jeg har ennå ikke funnet ut av hva disse feilene kommer av, om det bare er meg som er ukonsentrert eller om det er noe mer dyptliggende årsaker. Forfatteren av innlegget i Dagbladet hevder det kan brukes til noe kreativt. Jeg håper det stemmer.<br />
<br />
Hvis du har noen liknende opplevelser, vil jeg gjerne lese om dem! Og hvis du vet om det har noe navn, skrik ut! Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-46887595994798858132014-09-05T20:59:00.000+02:002014-09-05T20:59:27.724+02:00Angst.<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.researchismagic.org/2013/12/tag-blog-how-do-you-teach-the-magic-of-friendship/" target="_blank"><img alt="http://www.researchismagic.org/2013/12/tag-blog-how-do-you-teach-the-magic-of-friendship/" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitxlO2I6sjmB0lRDgaoTpSMawo3b4BZDzvwErjppuZPGhE-MWSw6WUvEHH7WQQLaz576_CngrzYX2CNplKoWKt0uBguIjqPn87hW-i4dFnRyYkcSDaavnLRgYpagtviJJ4_FONXJU8ZU4/s1600/Fluttershy_surrounded_by_eyes_S2E22.png" height="225" width="400" /></a></div>
<br />
Jeg kunne ikke kjøpe det jeg ville i butikken i dag. Ikke fordi jeg ikke hadde råd, men jeg klarte det bare ikke. Jeg var ikke alene, men likevel så kjente jeg panikken begynne å ta tak. Det føltes ut som om alle snudde seg og glodde stygt på meg. Dømte meg for det jeg putta i handlekurven. Det er som om jeg ser tankeboblene deres, jeg vet hva de tenker, mener og synes om meg. <i>Du har ingenting å gjøre der. Du hører ikke til her. Hvem tror du at du er. Hvordan kan du synes det er greit å kjøpe det du gjør. Du er ikke velkommen</i>. Når de er ferdig med å dømme meg, så går de tilbake til det vanlige. Å late som jeg ikke eksisterer. De ser forbi meg, over meg eller gjennom meg. Jeg vet ikke hva som er verst.<br />
<br />
Jeg ønsker bare å synke ned i et hull når det begynner sånn. Jeg vil fortest mulig ut av butikken. Ut i frisk luft og fort hjem til det som er trygt. Når jeg får samlet meg, så vet jeg jo at ingen brydde seg om hva jeg handlet. Det var ingen tankebobler der. Jeg vet ikke hva folkene tenker om meg. Det er bare angsten som putter det i hodet mitt. Det eneste virkelige er at de ikke ser meg. Noen ganger er det godt å vite, andre ganger gjør det litt vondt å være usynlig.<br />
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-48898383916567587072014-08-14T22:34:00.000+02:002014-08-14T22:34:26.686+02:00Den som venter kjeder seg. Eller?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.lbi.org/2012/09/albert-einstein/#4" target="_blank"><img alt="http://www.lbi.org/2012/09/albert-einstein/#4" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg36ieLLW1hs5GejlKffTnpLcCg7FtsWnR6B8X6Oc26fN7TCzkWTEhesT1dEQlf60lSLB7GgIrsO-cnrNQ1EmRQ3m8EWe0IDNOHzX1IwFrmYhcQRBukfAtb7T8j7Vz8bs1wN80XcMPKDFU/s1600/Einstein_Bicycle-600x400.jpg" height="266" width="400" /></a></div>
<br />
Han godeste Albert Einstein fant ut en gang at tid er relativt. Og for å være helt ærlig tviler jeg på at han er den første som har tenkt i de baner. Har du lagt merke til hvor sakte tiden går når du sitter og venter? I en kjedelig time på skolen, når det er ti minutter igjen av arbeidsdagen, eller du står og venter på noen som er et kvarter forsinket. Dersom du gjør noe spennende, derimot, går tiden alt for fort. 7 timer på Tusenfryd er alt for lite, og ferien fyker forbi på noen dager, når det i virkeligheten har gått to uker. Sånn må det jo ha vært til alle tider. At tiden går sakte når du gjør noe kjedelig er ikke noe som dukket opp på 1900-tallet.<br />
<br />
Kjedsomhet må ha eksistert minst like lenge som menneskene. Jeg er sikker på at det var en eller annen steinalder-frøken som kjedet vettet av seg da hun måtte ut å plukke bær og urter til mammutstek-middagen som ventet på bålet. Det som er litt fint med konseptet, er at alle kjeder seg. Enten du er vaskekone på Rimi eller Dronning Sonja. Kjedsomhet gjør ikke forskjell på folk.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://imgur.com/gallery/xKrZb" target="_blank"><img alt="http://imgur.com/gallery/xKrZb" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjj_hOLQQAtlUM6oob8SEaIGJeN54kKZKIU7sVZASTHMyJB4A7W3P2p9CJk_TCIuy_ok0dLB2TgYOHoGIuS4gomC2_UItMmx3yPg1NWXu88eTWmuzVVxRZv2pWiIVvFCekj9GWbR03W2A/s1600/qh14c.gif" height="166" width="400" /></a></div>
<br />
Når jeg sitter og venter, går ikke tiden særlig fort. Jeg sitter og stirrer tomt ut i luften og grubler over livet eller hva jeg skal lage til middag. Her forleden fant jeg ut at jeg hadde brukt rundt syv timer bare på å vente. Jeg satt og ventet på toget, på legen og på faren min som skulle hente meg. Jeg kan legge skylden for all den ventingen på kollektivtrafikken her på bygda, siden den er ikke-eksisterende. Men, jeg kom på noen kloke ord jeg leste på det store internettet et sted: <i><b>Bare kjedelige folk kjeder seg.</b></i> Jeg tror det er ganske sant. Og det er fort gjort å si man kjeder seg nå i dag, når man er vant til å ha hele verdens underholdning i en liten dings i lomma.<br />
<br />
Hva gjør du når du må vente på noe? Drar fram mobilen? Nettbrettet? Laptopen? Det er ikke mange sekundene en venter før mobilen kommer fram. Hvis du ser deg litt rundt, så går folk stort sett alltid med telefonen i hånda. Jeg er sikker på at hvis det fortsetter, kommer mobilene til å gro fast i oss. Ja, jeg sier oss, for jeg er ikke noe bedre enn noen andre. Jeg logger på facebook, sjekker nyhetene, sjekker morosider og leser blogger med en gang jeg må vente på noe.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://quicklol.com/phone-addiction-is-a-terrible-thing/" target="_blank"><img alt="http://quicklol.com/phone-addiction-is-a-terrible-thing/" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgX8f7zV5wHY4nAZvmOme0w7OcG_EwPvia97U0U-CV0VjFgRzfDuNpznjEXJciJCOOG8ywdtl-gF7h-utAPGlB3UGEH2UOVG0Kn7Vb0S8oKEQjPXoHooVfKsB0PwQDsyEnkRsqH8aReSKg/s1600/phone.png" height="320" width="267" /></a></div>
<br />
Da jeg satt og ventet på faren min den "store vente-dagen", hadde jeg ikke så mye strøm på telefonen. Jeg gjorde da noe jeg ikke har gjort på lenge. Jeg satt og så på verden rundt meg. På en kafeteria, satt jeg og overhørte samtalen til to eldre herremenn som fortalte om forskjellige ferieturer de har vært på de siste årene. Jeg overhørte også at de skulle ha en danseoppvisning senere den dagen, og jeg må innrømme jeg dro litt på smilebåndet da. Tenk det, bare å overhøre en samtale mellom to fremmede mennesker, så kjedet jeg meg litt mindre enn før. Etter det gikk jeg og satte meg på en benk på et sted det gikk mye folk forbi, og jeg satt og slappet av og fant på historier om de forskjellige folkene som passerte meg. Å, kom igjen, det er vel ikke bare meg som gjør det? <br />
<br />
Poenget mitt er at innimellom så skader det kanskje ikke å vente litt. Sette seg ned og se på verden passere. Verden haster forbi så fort noen ganger, at det føles ut som om pusten blir slått ut av en. Hvis du må vente noen minutter på bussen, la mobilen bli liggende i lomma og se deg omkring. Se opp mot sola, eller se på folkene som går forbi. Trekk pusten dypt, og ikke tenk på at du kjeder deg. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.collegehumor.com/post/6906902/14-more-animals-looking-into-the-camera-with-cheesy-smiles" target="_blank"><img alt="http://www.collegehumor.com/post/6906902/14-more-animals-looking-into-the-camera-with-cheesy-smiles" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9RKm2dRtnASbRFjcnXtvRMg36ruBqZU_hkyV5QUgVcUbLGk45RQVk3K3ZnnjtL1TPaYICsqIbqzhVfFbvP7mXybi5E91jgvS9FZLVvj7iDwwnfGxIS9QV7cTElBOL_U_5mV9RlHLS_Yk/s1600/1b6da1f391cb7d057b764c7efcdea528-dogs-smile.jpg" height="220" width="320" /></a></div>
<br />
Ikke vent på at arbeidsdagen skal bli over, ikke vent på fredagen, ferien eller hva det nå måtte være. Vær tilstede hvert minutt av dagen, og vær takknemlig for den tiden du har.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-22476462370755034312014-06-05T21:11:00.000+02:002014-06-05T21:11:18.562+02:00To flyttinger og ett sukk<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.thegrindstone.com/2012/04/07/office-politics/i-dont-find-secretary-offensive-job-title-gender-equality-796/" target="_blank"><img alt="http://www.thegrindstone.com/2012/04/07/office-politics/i-dont-find-secretary-offensive-job-title-gender-equality-796/" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgANXngjhIITPHHAXada7mZpUhnvtUiObDX8ubE2j6_RiCIQxP9IzvaSCJuA-qME0D31e2NrSmlLInz5qs9CXp4WgV6qJ90eu3sPzuWbIsTonqBejK_2JrPFUHnDREJR8a6wRlnHUC7VZE/s1600/secretary-vintage-286x300.jpg" /></a></div>
<br />
Ah, blogg. Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal skrive om. Hva som passer seg å dele med gud og hver mann. Jeg vil ikke skrive om hvor lenge det er siden sist jeg blogget, eller hvorfor jeg ikke har skrevet noe. Det blir jo mer som å skrifte i den katolske kirken. Sist jeg sjekket var ikke bloggverdenen en religion.<br />
<br />
Det jeg derimot kan fortelle om, er at jeg har flyttet to ganger siden sist. Nå er jeg tilbake i Nord-Trøndelag, der jeg stammer fra. Det er vanskelig å forklare hvorfor uten å høres bitter ut, men jeg har problemer med å få hjelp fra de instansene som skal hjelpe meg å komme ut i arbeid og tilbake i samfunnet. Helt enkelt.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://mrwgifs.com/zooey-deschanel-is-not-gonna-be-silenced-gif-on-new-girl/" target="_blank"><img alt="http://mrwgifs.com/zooey-deschanel-is-not-gonna-be-silenced-gif-on-new-girl/" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZ02pR-WcbJXoFrwjIj9mu3_Zc8AHaTFafjzKLiOfK7NhP4SlafZcTKWq9ck_zgvzmqMLwoovzuQNB_nOgTO-Hd60xq4sMNzoU9UDJiRvUWamd272JtZjjZs7sxcmDqg5tSYa0olEe1Pw/s1600/Zooey-Deschanel-Is-Not-Gonna-Be-Silenced-Gif-On-New-Girl.gif" height="179" width="320" /></a></div>
<br />
Som en del av NAV-systemet og andre systemer, kan jeg si at jeg har fått ganske god innsikt i hvordan man skal være syk. Du kan rett og slett ikke være syk, for da blir lite gjort. Jeg har aldri fulgt opp ting så mye, eller tatt så mange telefoner som etter jeg ble sykemeldt. Jeg må passe på at etat nr.1 sender papirene, per brev (fordi e-post er alt for enkelt) til etat nr.2, og de må ringes og purres på et par ganger. Jeg må søke nord og ned på internett om sykdommer og symptomer jeg har, fordi jeg får motstridende beskjed fra de utallige legene jeg går til. Jeg har måttet flytte hjem til faren min, siden arbeidsavklaringspengene ikke er nok til å dekke dagens leieutgifter. På grunn av all flyttingen min, er psyken min litt sliten, men jeg fikk avslag på distriktspsykiatrisk sykehus siden de mente jeg var for frisk, deretter henvist til psykiatrisk sykepleier, og ble avvist der også fordi jeg trengte mer behandling enn hva de kunne tilby meg.<br />
<br />
Her er jeg da. Tilbake på pikerommet i en alder av 27 år. Det er ikke akkurat stas, men alternativet var å bo i telt. Jeg håper jeg kan slå meg litt til ro her nå, at jeg møter hyggelige og åpne mennesker i de forskjellige etater og systemer jeg må innom. Akkurat nå står jeg uten behandler i psykiatrien, og det synes jeg er litt kjipt for å være ærlig. Jeg liker ikke at hele saken min står stille, det betyr nemlig at det tar lenger tid før jeg får svar på spørsmål og finner ut når (eller om) jeg kommer ut i arbeid igjen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.somegif.com/view/Krysten-ridder-eye-roll-of-despair-gif" target="_blank"><img alt="http://www.somegif.com/view/Krysten-ridder-eye-roll-of-despair-gif" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2hsJ2YQbsgxc6akWjgQuuxxD-8wiRZEjjuYeM6WG8jDXpxKMg0CNHib9COjBcEzyLGQFLsANL6xe3cG8helnjSrHe8O46_ePZW6-QmvKZdJJXovI3yh9TRasW_55ldTd8OcFGPS36x_A/s1600/1379742436953034307.GIF" height="173" width="320" /></a></div>
<br />
Håpet mitt er at jeg kan få meg et eget sted å bo snart. Det har mye å si på ens selvtillit at man kan være selvforsynt og selvstendig, men på grunn av alt rundt meg føler jeg meg redusert til en pinglete tenåring uten grep på noe som helst.<br />
<br />
For å avslutte mitt noe furtent innlegg med noe litt mer positivt, kan jeg jo si at jeg har ikke gitt opp helt. Jeg er fremdeles opptimistisk og satser på at ting ordner seg. Men som alle vet, ting tar ulidelig lang tid noen ganger.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://diylol.com/meme-generator/compassionate-shark-friend/memes/dont-worry-be-happy--5" target="_blank"><img alt="http://diylol.com/meme-generator/compassionate-shark-friend/memes/dont-worry-be-happy--5" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCJlERduoXAcrLCdtLy20QE6RswW8Eb9eqK7XZWeLB0zztUTNYdXF3HR0TJWPv8t_FfTQGUewIu1g0BlSUae5kFSUpbD-_YTdzXTEitknaAj3lLVfbmkRJyfgxWU_MYxJvIipf-MszWjE/s1600/compassionate-shark-friend-meme-generator-dont-worry-be-happy-3150b0.jpg" height="201" width="320" /></a></div>
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-9170813937657139332014-03-10T00:31:00.000+01:002014-03-10T00:31:28.446+01:00Er du sjalu eller?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.examiner.com/article/jealousy-and-the-open-relationship" target="_blank"><img alt="http://www.examiner.com/article/jealousy-and-the-open-relationship" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhn1oHsB2ioEOyrLHiAzZeb1ekKhVgOqxc0E2gzQP_76bs3nlgqpwuIDO2Cfx0UAruEQqzP6Ef8ETpcM82XydXY-V6qaM4uE8ev5vt-kJgnhfyf6JXi7NVk2lLtjEHEFvQGrxvtNTZEPXw/s1600/jealous.jpg" height="246" width="320" /></a></div>
<br />
Kjære alle dere som leser bloggen min. Jeg har en liten innrømmelse å komme med.<br />
Jeg er misunnelig! Og noen ganger litt sjalu. Jeg vet man ikke skal være misunnelig på hverandre. Ja, jeg har sikkert ett eller annet som andre misunner meg også. Det hjelper ikke, misunnelig er jeg uansett. Jeg vet også at livet er urettferdig, og "what goes around comes around", men jeg vet også at noen ganger er det veldig vanskelig og komme med et ekte smil og glede seg over andres suksess. Ikke minst, så vet jeg at alle er sjalu og misunnelig fra tid til annen. Noe av det jeg misunner andre er bagateller, mens noe er litt større og vanskelig å få gjort noe med. <br />
<br />
Jeg misunner noen ganger folk som har førerkort, noe som egentlig er ganske teit, for jeg kan jo alltids bare ta den dumme lappen jeg også. Men det koster penger, og jeg tror faktisk jeg er alt for fjern til å kunne anses som en trygg trafikant. Jeg kan jo knapt gå en meter uten å snuble i mine egne bein, hvordan skal jeg da kunne manuvrere over ett tonn med stål? Trukke det du.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://burntpetal16.tumblr.com/post/69335628949/how-certain-naruto-characters-would-drive" target="_blank"><img alt="http://burntpetal16.tumblr.com/post/69335628949/how-certain-naruto-characters-would-drive" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhI5GN6c3qD-6xfPnL9qVaf7XlJIFxlQGMgGzbqjvgslf_VTBt930KExBiqaZ3xBLO_XASO3SVSUZx-2BLwvqHgYD_7lJ3jReEopyk_PXtQN97wyfL8qGp0HiGBO_mgcVigWUrXg95bZZk/s1600/tumblr_inline_mxfz8cdkG91rkywcg.gif" height="176" width="320" /></a></div>
<br />
Som nevnt over, koster førerkort penger. Det er ikke bare det som suger penger fra bankkontoen, men mye annet rart også. Jeg er nok ikke misunnelig, heller mer sjalu på dem. De som snyter seg med femhundrelapper, vet du. Jeg vil også kunne dra i hvilken som helst butikk og bare peke på det jeg vil ha, kaste rundt med gullvisa og platinumkort og dra hjem med et dollarglis. Men sånn går det altså ikke. Jeg er takknemlig for at kortet mitt ikke blir avvist de gangene jeg tar meg råd til firsprice-nudler på Kiwi.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://thehuffmanpost.com/tag/oklahoma/" target="_blank"><img alt="http://thehuffmanpost.com/tag/oklahoma/" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6XOapRQuUqYciVUoEZkldJqAoeFvF0IGLGi5e67es04HU57bvjCZDqJzw_Sxp8Czu_B0_L_xBoes_Lh2KFPtZn9WvQMxGPFbk7qZWH9kVuZkrxpdMYicZDYzxluHU1GNPivFMoehXYHE/s1600/money-gif.gif" height="180" width="320" /></a></div>
<br />
En annen ting jeg misunner, er de som har sånne dritfine leiligheter og hus, perfekt innredet i bonde-chic stil, eller har rommene fulle av ubrukelige danske designmøbler. Jeg lurer på hva de driver på med i skjul, som har råd til å bruke det jeg tjener på et år bare for å møblere bøttekottet. Ærlig talt. Okei, jeg misunner ikke nøyaktig hva de har, men mulighetene deres. Jeg vil også ha et hus jeg kan møblere! Jeg ville riktig nok kjøpt en bønsj med Billy-bokhyller og blåst resten av interiørbudsjettet på bøker. Prioriteringer!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.miss-design.com/photography/my-wish-for-today-books-everywhere.html" target="_blank"><img alt="http://www.miss-design.com/photography/my-wish-for-today-books-everywhere.html" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpiX4RwM52P6gzm0mPTLKs0HYILxAy-hmj6dSfD6jVvip9DfsPhp4QFuZbhgvBKGnrOz6f7AIibdnMzcqkS6TC0VIVOf01pxtLn049U6ZSB8zBvOY4uDQh7-B3bOj_xCEkkf_OScESbA0/s1600/karl_lagerfeld_miss-design.com_.jpg" height="213" width="320" /></a></div>
<br />
Noen ganger misunner jeg folk som ikke har noe også! Altså, ikke de som må tigge for maten, stakkars, men de som eier så lite som mulig, og er fullstendig fri til å gjøre hva de vil. I går var de i en jungel i India, i dag er de i Paris, og i morgen skal de dyppe tærne i havet ved Hawaii. Ta meg med da..!<br />
<br />
Jeg kan også finne på å bli sjalu på disse photoshoppa ansiktene man ser i dagens glossy magasiner. De har perfekt kropp, perfekte klær, perfekt hår, perfekt ansikt, perfekt sminke, perfekt ditt og perfekt datt. Noen ganger tenker jeg på hvor annerledes livet mitt hadde vært hvis jeg var en 1.80 meter høy klesstativ med sminke på. Hadde sikkert vært like miserabel. Det er jo tross alt det som er inni som teller, både det positive og det negative. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.blogadilla.com/2009/07/17/models-falling-down/" target="_blank"><img alt="http://www.blogadilla.com/2009/07/17/models-falling-down/" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTq_03P5yvrmAYinGYb_HJcQPxNjM6Z5Abw2tu3zIZkBv2khCorJMqxCAgnw9RLa8-7-ILjTl0akTCQD9kMESnuCLV2QNvQAwhtYEhzvIaM5TqImg38MeZC13A8ENdIyLqsy6Ix1wVcl0/s1600/falling-models.jpg" height="216" width="320" /></a></div>
<br />
De jeg misunner aller mest, er folk som har drømmejobben. De som våkner hver dag og gleder seg til å tjene til livets opphold! Skulle virkelig ønske jeg også hadde det sånn. Noe positivt, er at mulighetene mine jo ikke er blåst bort helt enda, men ting tar tid. Den som venter på noe godt, venter ei forgjeves og bla-bla-bla. Jeg håper dere der ute som har en jobb dere er glad i, ikke bare på grunn av pengene, virkelig setter pris på det!<br />
<br />
Nå må jeg jo påpeke at selv om folk rundt meg lykkes i livet, får bra jobber og fine hjem, så er jeg absolutt ikke sykelig sjalu på dem. Jeg unner som regel alle det beste de kan få, men man ønsker jo noe for seg selv også. Er det så ille å være sjalu eller misunnelig noen ganger? Det kan vel ikke være så farlig, bare man ikke drar det for langt. Jeg kommer aldri til å dra ut håret på noen jeg er sjalu på. Det skjer vel forhåpentligvis bare på film! Jeg prøver faktisk å være såpass at jeg putter det jeg misunner folk på en liste over ambisjoner her i livet (vel, førerkort er ganske langt nede på lista, må jeg innrømme).<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.quickmeme.com/meme/3qk4mp" target="_blank"><img alt="http://www.quickmeme.com/meme/3qk4mp" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhATFbL0MIaDmZjA-TyFj5FeBNJ6S07s1mJ1kKsExpWkqVNZgfJCVytfZIp0lJLTtBrUpNLU6lRrhiPCN0PM1ozyVrXvNW10vm-khhorG5VpEPfg-a6dFus8IktmGWh0dI8145F77lCSUU/s1600/370958da6d10e8d638e570457289394d30fea43fae63b2bd98470eebcaf798bb.jpg" height="320" width="320" /></a></div>
<br />
Har du vært sjalu eller misunnelig på noen?<br />
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-23080679429984482852014-03-05T20:02:00.000+01:002014-03-05T20:02:55.573+01:00En million minutter uten arbeid<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media-cache-ec0.pinimg.com/originals/a9/70/13/a97013efb9dba80d068baacebc47682b.jpg" target="_blank"><img alt="http://media-cache-ec0.pinimg.com/originals/a9/70/13/a97013efb9dba80d068baacebc47682b.jpg" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoxhQUAccNyQBrgkN3CAq6EfZqiph_gEfT3KzA_a6O9YQLWY239bcc_qGBPA-JFO1mtMAauSWtxsCb9t9MxnGJkwoe-2Hk5rHWR9q4MDMuhI4sXSWMNEiPIe6X5Ipc2Z8MflR9YLpMOQU/s1600/timeflies.jpg" height="320" width="230" /></a></div>
<br />
I dag har jeg vært borte fra arbeid i 1 408 320 minutter. Ca. Det tilsvarer 978 dager det. Det får meg til å tenke litt! Jeg har ikke vært i arbeid på snart 1000 dager! TUSEN! Jeg visste det ville ta tid for meg å komme meg da jeg ble syk, men trodde aldri jeg fremdeles skulle være uten jobb på denne tiden her!<br />
<br />
Det er tungt å gå dag ut og dag inn uten noe å foreta seg. Man må gjøre noen tilpassninger slik at man ikke helt går fra vettet når man ikke er i stand til å jobbe for føden. Jeg vet det er noen "navere" der ute som synes det er greit å bare få penger i hånda sånn uten videre, men jeg vil helst føle jeg fortjener de få slantene som kommer inn på kontoen min. Derfor gjør jeg det jeg kan for at jeg skal kunne komme tilbake til samfunnet så jeg kan vite at jeg har jobba rompa av meg for nudlene og kneipen jeg kjøper på Rimi.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://themetapicture.com/the-definition-of-poor/" target="_blank"><img alt="http://themetapicture.com/the-definition-of-poor/" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-_tdDVaR5NMZkRU6enz2alpGXIxzPHl8lh9Nb97UvzoHQEddF1Z7hWuugTEVR2D26ZVMc2tgXNhCxh-zYCebt6RMqCn1esdRSpWfQ1ZNgc7r6Flp7tmSsXL65a-vEOLW6mcfqhnuDwtk/s1600/funny-definition-of-poor-money.jpg" height="278" width="320" /></a></div>
<br />
Noe som må tilpasses når man rusler rundt hjemme dagen lang, er arbeidsuniformen. Hjemmeværende har ikke uniformer, sier du? Jo, jeg vil påstå at de fleste har sin egen uniform. Min består av pysj og hundetøfler. Og en svær ulljakke utapå der. Hvis det kommer besøk, kan det være jeg bytter uglepysjen til en mer normal joggebukse. Men noen ganger er jeg litt hardcore og tenker bare "deal with it" og kjører uglepysj-stil all day long.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiw4bxwaiEyZv6fc-vGa0_Mh1g9Qy16MSQyZrrdiE6jvFY8-U-OHBZRDlISSEst5Rb3q9vWFTZBYz0plkq-x-3ome1UiqJOQUuVCU9glP20TrWKbAL6Di1SwytkWicBB7iFUgWFVwC0lp0/s1600/pysjt%C3%B8fler.jpg" height="320" width="400" /></div>
<br />
En annen ting som gradvis faller ut av den daglige rutinen, er finstell av hår og tryne. Når den eneste sosiale omgangen du har er med katten din flere dager i strekk, skjønner du at feit, svart eyeliner og roser i kinna er overflødig. Og for min del, så fant jeg akkurat ut at jeg ikke har gredd håret på noen uker. Nå går jeg altså rundt som en halvgal professor med lokkene strittende i alle mulige himmelretninger.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://themetapicture.com/beach-dreadlocks/" target="_blank"><img alt="http://themetapicture.com/beach-dreadlocks/" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgr5z-j_rEODLO3i_bvQy_IO6sqMOOjX0oL5uG9fsBH-J2woiScbe7KelQAPxBDr4rfAO7YPLME_4pPY6BfSHNhCPjKO9qXbA_PvMq9pt8Luq4NCUzO_GRc1oeBCLvz725FtZOnhSEonbc/s1600/funny-hairy-dog-running-beach.gif" /></a></div>
<br />
Jeg håper ikke det er nødvendig, men jeg påpeker likevel at min personlige hygiene fremdeles er inntakt. Likevel må jeg påpeke at noen synes det er befriende å slippe å dusje på et par uker når de rusler hjemme i stua. Jeg er ikke en sånn en. Jeg liker lukten av shampo, og for å være ærlig så er det deilig å ha noe fast å gjøre 10 minutter av hver dag. Flokene i bakhodet mitt må jo tross alt vaskes!<br />
<br />
Når man har vært utenfor arbeidsrutiner over lengre tid, er det noe annet som forandres. Nemlig døgnet. Hva er vel vitsen å stå opp klokka halv syv på morgenen når det eneste som venter deg er en sulten katt og mange, lange timer med ikke-no? Da er det jo bedre å legge seg halv syv på morgenen da, og sove hele dagen, så man kan være opplagt og gira når alle andre er ferdig og utslitte etter jobb! Og når man har fått seg en ny favorittserie på Netflix, kan man jo se 19 timer i strekk, uten at noen sier noe. Da har dag og natt ingen betydning. -Det er jo ikke akkurat som om du skal på jobb, liksom?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://themetapicture.com/watching-a-new-show/" target="_blank"><img alt="http://themetapicture.com/watching-a-new-show/" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNs-QGeEITWrxDXnQT7yYrHyZ8bABRcDsnDC1VcMAu0mA5jyHFd7vePlFZrVz3jasi56CbFEDEyaTrCUgPFra-aquLyB_mB-lwzCxfbrIDGcn4QTyITBkvilCsunYKHViXvs3-N4wOvxc/s1600/funny-kid-watching-Netflix.jpg" height="291" width="320" /></a></div>
<br />
Noe jeg også har lagt merke til, er at alle rundt meg som jobber, likner zombier. De står opp, drikker kaffe, drar på jobb, drar hjem, spiser middag, sover, står opp, drikker kaffe og så videre. De glemmer å sette pris på at de har en jobb, så de bare halv-overlever dagen, før de kan slenge seg på sofaen og se Paradise Hotel. Når jeg ser disse trøtte, blodskutte øynene bevege seg til eller fra arbeid, så tenker jeg at jeg kommer aldri til å bli sånn når jeg får meg jobb igjen! Jeg kommer til å nyte hver dag som om det er den siste.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://film-grab.com/2010/09/13/shaun-of-the-dead/" target="_blank"><img alt="http://film-grab.com/2010/09/13/shaun-of-the-dead/" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqSLOHF4tFZeOL7xmXMUBNjf0k1mn-4uGInwZFvq7CmwyWX5GEQV4viGkkGAZsTC16U6IotiCNBlamfWLbak0OThW0N2NUmtI5oH4ERf0m6BbBCbK5G-uwUDJUVfzwakfI9U4u1EL4dRU/s1600/10-bus.png" height="173" width="400" /></a></div>
<br />
Men hvem er det jeg lurer? Så fort jeg får stempelet friskmeldt, er alle disse tingene jeg har savnet som sykemeldt glemt, og jeg er tilbake til klagemuren og skriker etter helg. Sånn er det bare!<br />
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-25236871809376415772014-02-15T02:52:00.001+01:002014-02-15T02:52:49.004+01:00Hva er vel livet uten kriser?Jeg har ikke forsvunnet helt fra internettet! Ustabilt nett og livet har forhindret meg i å notere ned tankene mine her. Jeg har en god unnskyldning eller to, altså.<br />
<br />
Jeg må innrømme at den siste måneden har vært utrolig tøff og vanskelig for meg. Det har skjedd mange forandringer, noen negative, noen positive, og noen jeg ikke vet resultatet av ennå.<br />
Det hele begynte med at vi sendte Nemo, ene katten vår, tilbake til den forrige eieren hans. Han hadde det rett og slett ikke bra hos oss, på grunn av Ronja, katten min. Heldigvis tok Nemo seg til rette med en gang han kom inn i sitt nye/gamle hus.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhw9B4L9jwm41p1YMcjHXQDlRda8vIEfZ-p9rsZCPHRiYEcQQXAOQMagN2EUTlWfiLxO-efMHWMrhr3AObhrBA6vRl_uVEgObjtnrKxi5L-fF2n_GkNkwtv7ZMXmlhApGLQ2ZCWVRfTvRc/s1600/1185065_10153746610805204_1841555280_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhw9B4L9jwm41p1YMcjHXQDlRda8vIEfZ-p9rsZCPHRiYEcQQXAOQMagN2EUTlWfiLxO-efMHWMrhr3AObhrBA6vRl_uVEgObjtnrKxi5L-fF2n_GkNkwtv7ZMXmlhApGLQ2ZCWVRfTvRc/s1600/1185065_10153746610805204_1841555280_n.jpg" height="320" width="320" /></a></div>
<br />
Deretter måtte jeg sende Ronja tilbake til faren min i Trøndelag, rett og slett fordi allergien min ikke takler det. Jeg har vært forferdelig allergisk mot katter over lengre tid, men allergimedisinene har greid å tatt bort de værste reaksjonene. Det siste året derimot, har jeg slitt med at ingen allergimedisiner har holdt. Det var med tungt hjerte jeg måtte putte henne inn i buret og sende henne nordover. Heldigvis får jeg sett henne hver gang jeg er på besøk, og det gjør det jo lettere. Dessverre så er jo dette et bevis på at jeg ikke kan ha katt lenger. Det føles rart, og helt forferdelig. Jeg er så glad i disse små pelsklumpene!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiaoDWckipopZnoHQSR1YqYRsvSqLFKkGlhS57aSlFSNRqlwdIePZVy4thwD2k5z3KE4IcAz5STNlwPd9MbCDBLCc6Wh_nHPYU6f5YkwM7Z91m7v5x1tpcXFpYdbz__UN__tHe9icKKLw/s1600/Ronja.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiaoDWckipopZnoHQSR1YqYRsvSqLFKkGlhS57aSlFSNRqlwdIePZVy4thwD2k5z3KE4IcAz5STNlwPd9MbCDBLCc6Wh_nHPYU6f5YkwM7Z91m7v5x1tpcXFpYdbz__UN__tHe9icKKLw/s1600/Ronja.jpg" height="320" width="180" /></a></div>
<br />
Dessverre så er ikke det slutten på den tragiske tiden min. På samme kveld som jeg sendte vekk Ronja, tok jeg og kjæresten en alvorsprat. En veldig alvorlig prat. Den varte vel egentlig i mange dager. Jeg har nemlig følt meg litt fastlåst og ensom her hvor vi bor. Verken kjæresten eller meg har arbeid, så vi har gått oppå hverandre i alt for lang tid. Jeg har ikke sett vennene mine så ofte som jeg har villet, og avstander til ting er alt for lange. Jeg fikk litt nok, for å si det sånn.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://img.wonkette.com/wp-content/uploads/2013/06/bear-talk.jpg" target="_blank"><img alt="http://img.wonkette.com/wp-content/uploads/2013/06/bear-talk.jpg" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkYuVYi_jMXDONo0m5aI5ejr_Xbkfw-qZjTls_wB723NzkjzHVcBM7HPPA0HK2RSNCTNdfj1aeJ9A8-qYRpmxbV_dZ-xHc2ETiNXLwjhdetRMxXmB8_qkwYY416zTgZHdOjS8Fpf9C_pI/s1600/bear-talk.jpg" height="240" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
Vi ble enig om å ikke gjøre det slutt. Vi skal prøve på nytt, men jeg skulle flytte ut. Derfor har jeg nå flyttet til moren min og stefaren min. For en periode. Ikke akkurat kjempekult å flytte hjem igjen, men sånn går det når man må livnære seg på NAV inntil kropp og sjel er klar til å komme tilbake til samfunnet igjen. Både jeg og kjæresten har masse å tenke over, gruble over og jobbe med. Vi ble enig om at ting kanskje gikk litt kjapt i svingene da vi ble sammen og så ble samboere etter knappe to måneder. Sånn er det bare. Omstendighetene gjorde at vi tok det valget den gangen, og nå prøver vi å rydde opp i det.<br />
<br />
Jeg skal ikke lyve. Det er dritvanskelig å bo borte fra kjæresten. Men samtidig så føles det befriende. Ingen mennesker har godt av å være sammen 24 timer i døgnet over lang, lang tid. Jeg trengte enn pause, og jeg trenger det ennå. Jeg er glad i kjæresten min, og jeg vet han er glad i meg. Hvem vet hva som skjer i fremtiden, men jeg er glad for at jeg ikke gav opp kampen og gjorde det slutt med en gang.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.kulfoto.com/animals-pictures/21678/dont-wanna-be-owl-by-myself" target="_blank"><img alt="http://www.kulfoto.com/animals-pictures/21678/dont-wanna-be-owl-by-myself" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhC93HsTHm0Pl7-ner6IWJ6EhBbaNfpfF6MGCfCIoJXERo8mxGslXmN5q5atXmv7-FUddpy0_5rg769RChZl0PFjR1s_j9JHo9juEHMbl7uWAgjHFz-atduMIiIuoxwBJGJEsCtZhLfk-Q/s1600/owlbymyself.jpg" height="320" width="270" /></a></div>
<br />
Dagene går til grubling og selvgransking. Hva gjorde jeg galt? Hva kunne jeg gjort annerledes? Hva var bra? For å være ærlig, så tror jeg vi burde flyttet sammen senere, og ikke midt ute i ødemarken. Mye hadde vært annerledes da. Men nå har vi sett det værste hos hverandre, og bestemmer vi oss for å bo sammen igjen, så vet vi hvilke feller vi må unngå.<br />
<br />
Er det noen andre som har vært borti liknende situasjoner? Jeg vil gjerne høre! All tips og råd mottas med stor takknemlighet.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-46815997791913671472014-01-08T19:57:00.001+01:002014-01-08T19:57:50.887+01:00Litt sent nyttårsinnlegg<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://its-a-cat-world.tumblr.com/" target="_blank"><img alt="http://its-a-cat-world.tumblr.com/" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHoqvD8WYppN5lhDrUVfpqtXauPq617Mfe6sM2uDqMJGguI1sdQTW4zPo5F_oNSaa1g4Pt5rIcIvnftw2HWuzQQ0Sm55J9xx6nF7UeADf-AzUF3V7L-RmSbbkFJapDLWefb1Ib58Pjhzs/s1600/nytt%C3%A5rkatt.jpg" height="231" width="320" /></a></div>
<br />
Nå er det en stund siden forrige innlegg. Jeg orket rett og slett ikke å skrive noe i desember, for da er det så mye annet som foregår. Noen ganger kan en liten kunstpause være forfriskende også.<br />
<br />
I desember skjedde mye gøy, og mye stressende. Det er vel kanskje ikke så uvanlig? Jeg har vært på Queens of the Stone Age-konsert med kjæresten og to andre fine venner, jeg og kjæresten har vært på julebord i Tønsberg med alle mine fininger, jeg har stresset rundt som en annen gærning for å få tak i fint plastikk-juletre, og ikke minst perfekte julegaver. Jeg feiret julen med mor, stefar og stesøster, mens kjæresten var sammen med familien sin. Nyttårsaften var i Tønsberg, og et par dager etter det kjørte vi jammen meg opp til Trøndelag for å være med bestemor og bestefar, og besøke pappan min og familie på Frosta. Så ja, når jeg var hjemme, så gjorde jeg så lite som mulig, for å være ærlig. Desember er en psykisk og fysisk slitsom måned!<br />
<br />
Her er en liten oppsummering fra den siste måneden:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgngdBaY2laEwdwU3BNYY0_ExyCHiqwYEvpG_wTDPhqhEec89DJhH_LNdmK_YGoFnmPoQPkqeVDqqOIE6zWB6ea7_Veo8W76ntX_RrvOAdcyZMtCYyeJsG7MYEAeFETqzXwcCoWKZooAlk/s1600/desember1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgngdBaY2laEwdwU3BNYY0_ExyCHiqwYEvpG_wTDPhqhEec89DJhH_LNdmK_YGoFnmPoQPkqeVDqqOIE6zWB6ea7_Veo8W76ntX_RrvOAdcyZMtCYyeJsG7MYEAeFETqzXwcCoWKZooAlk/s1600/desember1.jpg" height="400" width="400" /></a></div>
Her er det altså bilde fra konserten, Nemo som er søt, resultatet etter jeg glemte å lukke soveromsvinduet i snøstorm, og god gammeldags julepynt. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMr_f-FCmW5JqfgRm9SKGDgQFirYH1A3mL5tqadQgSjTTh9QJC_fvDYTTOP1XprsvIJTS90xuJEM77Cun32rvai_yCzekb3Ms0MSByWjxksXSmsnbJHUd2vvS7mRKy1dMyAu-j6XLlGGA/s1600/desember2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMr_f-FCmW5JqfgRm9SKGDgQFirYH1A3mL5tqadQgSjTTh9QJC_fvDYTTOP1XprsvIJTS90xuJEM77Cun32rvai_yCzekb3Ms0MSByWjxksXSmsnbJHUd2vvS7mRKy1dMyAu-j6XLlGGA/s1600/desember2.jpg" height="400" width="400" /></a></div>
I Tønsberg fikk jeg et kryss på hånda for at jeg hadde passert 20. Ikke værst når jeg er nærmere 30 enn 20. Små gleder i hverdagen. Ronja fikk skittentøyskurven som favorittplass. Og så måtte jeg se på gode gamle Scrooge.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5hJhxok0-NvoHAj51r4K_Z2ZKptIXlwl84cqIzWjwg0QGrp-EXpb3PFZE7qcnyVNbjJbu6jyIXdxzAaIOJN7KYfIqoj6fr7jz9JHMJEZv9X3Dn08F1kMskYZz8C1FUEVGkaDYEqOTlh4/s1600/desember3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5hJhxok0-NvoHAj51r4K_Z2ZKptIXlwl84cqIzWjwg0QGrp-EXpb3PFZE7qcnyVNbjJbu6jyIXdxzAaIOJN7KYfIqoj6fr7jz9JHMJEZv9X3Dn08F1kMskYZz8C1FUEVGkaDYEqOTlh4/s1600/desember3.jpg" height="400" width="400" /></a></div>
Ble greit nok fornøyd med juletreet, mens Ronja spiste seg ihjel på tunfisk og ble kjempefeit. Ronja måtte også vise labben sin da jeg tok bilde av mine nye tøfler. Nusse var monorail-katt stort sett hele jula.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMJzMsIBHhiJoJvIix48BFWXeorH8hKPZgH4k9pUPxhLet3fOOf-LRbnRKHFOIKLXvHNgfS9yQ6NFaoMjw-GTDMf9QVqlemDWkUmwh8QKSn7yEgGGoBx5SgnkxHacsAG9eos_oZ5CbYLA/s1600/desember4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMJzMsIBHhiJoJvIix48BFWXeorH8hKPZgH4k9pUPxhLet3fOOf-LRbnRKHFOIKLXvHNgfS9yQ6NFaoMjw-GTDMf9QVqlemDWkUmwh8QKSn7yEgGGoBx5SgnkxHacsAG9eos_oZ5CbYLA/s1600/desember4.jpg" height="400" width="400" /></a></div>
Lurven var TV-slave, mens jeg var pysjslave. Da TV-en ble avslått, velta Lurven over ende. Og jeg må jo vise den deilige julemiddagen! Mamma er flink kokk.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEge9DRN2t10uGf9XJAX2K_Bz_HYmJ1N9J5sK32CnDTfD0ajpkvttrUNp68pkLNtmlLXyCmyd0aeh9oCdLKpVKYl9RNJCoTnA6OAp8mo1YO_9M5szF5Mnu62poujJ8GYIt1q0_Gr6sws6Uo/s1600/desember5.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEge9DRN2t10uGf9XJAX2K_Bz_HYmJ1N9J5sK32CnDTfD0ajpkvttrUNp68pkLNtmlLXyCmyd0aeh9oCdLKpVKYl9RNJCoTnA6OAp8mo1YO_9M5szF5Mnu62poujJ8GYIt1q0_Gr6sws6Uo/s1600/desember5.jpg" height="400" width="400" /></a></div>
Jeg knuste familien i bowling på WII. Riktignok var det bare en gang, men jeg er strålende fornøyd! Ronja var vakker, og så dro vi til Trøndelag. Det var mer snø på Toten enn i fjellet. Den var ny.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhSnIrEUoB2AY5j2lVE3pf3iv6_MWHw6mYIsJZwPOv1PQZ4RVQi0S-wVe-Tpp36mJxvD9mM6S-7z-85Tuk41ByQ1qs2Lr_4afXLd5pMEsZ_cm_ZxMrCjNZ_kLZ2K62Rl2J6ktUyj_W0Rk/s1600/desember6.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhSnIrEUoB2AY5j2lVE3pf3iv6_MWHw6mYIsJZwPOv1PQZ4RVQi0S-wVe-Tpp36mJxvD9mM6S-7z-85Tuk41ByQ1qs2Lr_4afXLd5pMEsZ_cm_ZxMrCjNZ_kLZ2K62Rl2J6ktUyj_W0Rk/s1600/desember6.jpg" height="209" width="640" /></a></div>
Etter endt opphold hos bestemor og bestefar dro vi til Frosta. Der sovna Håvard, før vi spilte jenga og nøt vedovnen.<br />
<br />
Det var vel en grei oppsummering av desemberen, og nå gleder jeg meg til alt det spennende 2014 har å by på.<br />
<br />
Hvordan har desember vært for dere?Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-32929124387814118062013-11-22T15:15:00.001+01:002013-11-22T15:15:15.957+01:00Bøker, internett og julestemning<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://bellesbookshelf.blogspot.no/2011/06/reading-icons-audrey-hepburn.html" target="_blank"><img alt="http://bellesbookshelf.blogspot.no/2011/06/reading-icons-audrey-hepburn.html" border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOTWROiNBOI2YEIStgag57hPkiEXLRN_8BlOGpkKJnOKU4Vcn1OdZEUKgVTTZUyeCchWIIPFHsecvfrCEGJWJ-_mCOxfTTR9wWIQ1ut_2Rio_uIUW0eXt7YdwtLYS9a7KEe_ULTD9rLso/s320/audrey_hepburnreading.jpg" width="288" /></a></div>
<br />
Nå har jeg nesten ikke vært online på en uke! Og det har vært deilig. Jeg har vært innom facebook og nettaviser bare for å holde meg oppdatert, men that's it! Det har jeg virkelig trengt. Jeg har ikke akkurat gjort så mye annet i stedet, men jeg har lest masse. Jeg leste "Harry Potter- Philosopher's Stone" (igjen), Jens Bjørneboes "Haiene", og har begynt på Jonathan Franzens "Freedom". Det er lenge siden jeg har lest så mye, og det var etterlengtet.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://cdon.no/b%C3%B8ker/bj%C3%B8rneboe,_jens/haiene-9280258" target="_blank"><img alt="http://cdon.no/b%C3%B8ker/bj%C3%B8rneboe,_jens/haiene-9280258" border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyYAcS1ZZAL5irhl0xUtsK9564DihjWwqPwTFy-Gc1UoUYJpjG1_cCE-je5fTA3dtR8y7SzsEuHcAxgw4k_ybWcLNYBvWZ1yuHJjn3XiJEcJYuPeyYhXC5ZX0WMtKDp-1gVHxzaoL2VcY/s320/bjorneboe-jens-haiene.jpg" width="200" /></a></div>
<br />
"Haiene" er forresten første boka jeg har lest av Bjørneboe. Har alltid vært litt skeptisk til han som forfatter, for han var jo tross alt litt spesiell. Men boka fenget meg overraskende kjapt, og jeg ble på nytt minnet om hvorfor jeg ikke liker båt. Som hovedpersonen i boka så er det alt under havoverflaten som skremmer meg, og når han beskriver hvordan det er å være i en "liten" båt med 11 kilometer ned til bunnen, så kjenner jeg magen min vrenger seg. Tror denne boka har åpnet for muligheten til å sjekke ut andre romaner av forfatteren også. <br />
<br />
Likevel, merker jeg stadig at internettet tar mye av oppmerksomheten min. Enten det være seg wikipedia, 9gag, pinterest, eller mine nye favoritter <a href="http://thoughtcatalog.com/" target="_blank">thought catalog</a> og <a href="http://imgur.com/" target="_blank">imgur</a>. Det som er med meg, er at jeg blir så oppslukt av og hekta på det jeg driver med, at alt det andre havner litt i bakgrunnen. Det at jeg knapt var på internett denne uka var egentlig helt tilfeldig, jeg følte nemlig ikke behovet for å sjekke alle disse sidene.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://dashburst.com/pic/cats-on-computer/" target="_blank"><img alt="http://dashburst.com/pic/cats-on-computer/" border="0" height="261" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhy2rn3pPPLjt9SYYmnMg9DlGoe8QE1MZ2OafWQF5nk84zJXMBSr8i-P39yx0W9eDQ9iCG3u1q6QUbElRdeI-YS6Ixg_EV7Pgkn4Pf93A_TgwWj3W1A5afrf_LCPXZgVlh0JPRw_hXGOdM/s320/0cd4f2e5880c1d94c220f20ebf54c0de.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Det som gjør det litt ekstra gøy med å være offline en periode, er alt det nye som har kommet som jeg nå kan lese meg opp på! Det var den helgevasken, for og si det sånn. Neida. Jo, kanskje litt...<br />
<br />
I dag klarte jeg forresten ikke å styre meg lenger. Kongerøkelsen er tent! Nå lukter det deilig jul her, og jeg tror jeg skal pine samboeren min litt og sette på Bing Crosby. Kakao er i tankene, og kanskje jeg blir inspirert til å begynne så smått med julevasken.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.bubblews.com/news/874131-cool-thoughts-for-hot-days-greatest-christmas-crooner-of-all-time" target="_blank"><img alt="http://www.bubblews.com/news/874131-cool-thoughts-for-hot-days-greatest-christmas-crooner-of-all-time" border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJWk4adS0SL8PM1-3KLMUMscDPQoUip9ZFuPhDY2LCn1oyesF0ZYR-VN2_wRQt96LpjDi_GPStgwKdrBh9yKhVCop-eIlFCD5n1UBCR6VKb_Q8wyHk3Hg3NI-R86trsblr0R0JiUib-Cw/s320/bing.jpg" width="315" /></a></div>
<br />
Slenger med en julesang dere kan se på også jeg, bare fordi jeg er i godt humør i dag!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/0Q0kXr-cj0o?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-81881966303379527182013-11-15T17:58:00.001+01:002013-11-15T17:59:05.841+01:00Bibliotek og puterI natt fikk jeg ikke sove, som vanlig før jeg skal noe viktig. Det viktige i dag var et møte med min saksbehandler på nav og behandleren min på dps. I dag var det nemlig fremtiden min som sto på timeplanen, og tror dere jammen meg ikke at den ser lys ut!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://crunchingsandmunchings.wordpress.com/2012/04/09/top-20-memorable-ya-library-scenes-part-i/" target="_blank"><img alt="http://crunchingsandmunchings.wordpress.com/2012/04/09/top-20-memorable-ya-library-scenes-part-i/" border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_5gxOylPON9GurCc5kW8Jchim38Alc5JCmwvroJgLjO9x5unQKu6r_xF1FbbfXiswZjHi63ZPZlvFzl6N7vFUwbrHVyNwQC6GzdBljKHcs4PMJbMngHp5ULT6hojzABmC5d43e5X04YA/s320/beauty-the-beast-beauty-and-the-beast-1705808-960-540.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
I januar skal jeg begynne å jobbe på bibliotek! Hipp, hipp! Det er bare arbeidsutprøving, så blir ingen lønn og det er bare noen timer i uka, men det passer meg fint. Og så bibliotek da. Bøker over alt! Kan det bli bedre?<br />
<br />
Ja, det kan det faktisk, fordi disse to menneskene støttet meg helt og fult og gav meg klarkjør for å søke på høgskolen i Oslo til neste år. Og hva skal jeg gå der, spør dere? Bachelorgrad i Bibliotek- og informasjonsvitenskap! Høres sikkert tungt og trøtt ut, men for meg passer det perfekt. -Tror jeg da.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://photobucket.com/images/victory%20dance%20gif?page=1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img alt="http://photobucket.com/images/victory%20dance%20gif?page=1" border="0" height="174" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJBLD51a6ltZSamI2bpEPiA7-8bibSh6GaUeRAQuvqLikux1rRflYHqtqazpI31d4tgcJ-fMjr8-0GqOlCQXoXIEog-8s2A-P_MB1UpFJITZLBLYMkjMWMBxfL5Hi3yZsgOW3DZ_Evmek/s320/VictoryDance.gif" width="320" /></a></div>
<br />
Som jeg har skrevet tidligere i bloggen, så har jeg en tendens til å skifte fremtidsplaner oftere enn andre skifter sokker. Men nå skal jeg forsøke meg i en biblioteksjobb, så tar jeg det derfra tenker jeg.<br />
<br />
Uansett, fire timers søvn etterfulgt av en haug med gode opplevelser og nyheter på et navkontor, av alle ting, tar på. Jeg måtte bite i det sure eplet og ha et møte med puta mi da jeg kom hjem.<br />
<br />
Det er en fin ting å være glad og i godt humør etter sånne møter! Men om jeg er opplagt nå? Nei. Ikke akkurat.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://collectionofawesome.com/2012/06/21/cute-sleepy-puppy-gif/" target="_blank"><img alt="http://collectionofawesome.com/2012/06/21/cute-sleepy-puppy-gif/" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMMDIFlxCAKX_hR8gVE3NxnXGuQA-GiSJnyaiNIhassWL19FxYwa6Kr_Vx1NuxN-dsTVNCX9QBlmqdthb9UDNNeQRPNJBE1acC42MAfYR7eOEal8-jPuuFZ_OQPyqrSIPDLZNCbpY1Ilw/s1600/funny-gifs-sleepy-cutest-dog-ever.gif" /></a></div>
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-41066047760452770702013-11-14T19:11:00.002+01:002013-11-14T19:11:47.023+01:00Grått hår og panikk<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Den første gangen jeg fant et grått hår husker jeg som om det var i går. Jeg var hjemme hos faren min, og jeg sto på badet midt på natta og glodde på meg selv i speilet. Jeg har et arr etter å ha fått et gardinbrett i hodet da jeg var lita, og det pleier jeg å stirre på innimellom. Den natta der studerte jeg arret mitt som vanlig, og plutselig stoppa hjertet mitt i to sekunder. Hva var det jeg skimtet? Det var noe lyst der oppe, og ikke "riktig" lyst, heller. Neida. Det var grått. GRÅTT! Ett stykk grått hår hadde forplantet seg oppi hodet mitt, og det før jeg fylte 25 også?</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://peonylove.blogspot.no/2008_10_01_archive.html" target="_blank"><img alt="http://peonylove.blogspot.no/2008_10_01_archive.html" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgh1yNuz_jey0h9HV4o7CmuNnG6b6sQG-KLHm23oT12c_rtFHUl9lsMDLJNGCcTWQiQFttF32y5Z57mFYrYBswDEBCv0vHz-OOZjwIEJ6S9ojzFOj3sSA8UuKwxmcdP_ZDnGoMKUUlpG5o/s1600/index.jpg" /></a></div>
<br />
I stressende panikk dro jeg frem pinsetten og sikta meg inn på det ene hårstrået med skjelvende hender. Det var ikke veldig lett siden det var midt på natta og jeg var drit-trøtt, så det ble en liten hårtust som forsvant. Men jeg fikk hvertfallnappet ut elendigheten. Så der sto jeg da. På badet med et grått hår i pinsetten, og hva som føk igjennom hodet mitt da, det må gudene vite. For plutselig begynte jeg å stortute! Jeg var da ikke klar for å bli gammel! Jeg hadde jo akkurat flytta hjem igjen, og satt der uten utdannelse og ingen jobb, og hvertfall ingen fremtidsutsikter. Jeg var så absolutt ikke klar for å se min egen dødelighet i øynene.<br /><br />Jeg løp opp trappa og banket på soverommet til pappa, og spurte om jeg kunne komme inn. Gråtkvalt og fæl, med hårstrået i hånda. Han lurte fælt på hva som var galt, og med snørr og gørr tytende ut her og der viste jeg fram det grå beviset på at udødeligheten min brått var slutt. Jeg tror egentlig han lo litt inni seg, men han skjønte nok alvoret det var for meg. Trøst fikk jeg i hvertfall, til tross for å ha vekket han før sola hadde tenkt å komme opp.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://elitedaily.com/dating/gentlemen/decoding-crying-woman/" target="_blank"><img alt="http://elitedaily.com/dating/gentlemen/decoding-crying-woman/" border="0" height="211" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2OZSJdEIkEqX-oZleKOJAujI7j-sM4vTQvBddw7gQ8a7NQN2FSNUs0AtoYTOI0p5xoC3fF6TZoqBRcUM1OO9wWhW3fEMgbA6UJ88TTAI3-FKxwEM-5pZH_-oQqR5LEuOtiCXXU22UCXk/s320/elitedaily_cryingwoman1.jpg" width="320" /></a></div>
<br />I utgangspunktet burde ikke det ene grå hårstrået være et stort problem for meg. For jeg har strengt tatt ikke hatt min naturlige hårfarge siden tolvårsalderen. Jeg begynte nemlig å putte kunstige farger i håret mitt da jeg fant ut at håret mitt hadde samme farge som en mus. Jeg tuller ikke. Du kunne ha puttet på meg et sirkustelt, og jeg hadde fortsatt sett grå og anonym ut. Den tiden jeg fant ut at hårfarging var en mulighet, hadde jeg mange rare hårfarger og fasonger. Jeg er så glad for at bildebevisene ligger trygt i et album en halv landsdel unna. <br /><br />Hvis jeg ikke husker helt feil, begynte jeg med lilla hår. Og da jeg ble fjortis bleket jeg det. Det var jo den største feilen jeg noen sinne kunne gjort, for jeg var mistenkelig lik miss piggy. Og det er ikke en god ting. Men jeg var hvertfall fornøyd med det da. Alle venninnene mine hadde blondt hår, og vi kalte oss "Go Blondies". Vær snill og ikke døm oss for det. Jeg gikk lei av blondinevitser og tørt kvistehår etter noen måneder. Og da farget jeg det svart, med en blå stripe som ble grønn da jeg vasket håret. Jeg følte meg dødsrå, jeg begynte å høre på alternativ musikk, som The Cranberries og gikk stort sett bare i svart. Men jeg var så original og unik. Syntes jeg da.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://rebloggy.com/post/tim-burton-film-black-and-white-beetlejuice-winona-ryder-gif-beetlejuice/28650162312" target="_blank"><img alt="http://rebloggy.com/post/tim-burton-film-black-and-white-beetlejuice-winona-ryder-gif-beetlejuice/28650162312" border="0" height="160" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgoSi588o2op6a2Ap4W8leOgeKutZqdpa7WuVf5zn-tozn2lXlLi7lr17U9FET-OeMADokbqp8YUCdtDCeWG2Gp0GUAKJba0BlmgxFeHO9YOc6QkS-O-xWG1pQUrQxFCNwkmndNnzpG0xQ/s320/tumblr_m875t5HUr91qlknxjo2_500.gif" width="320" /></a></div>
<br />
Heldigvis tok jeg til fornuften noen år senere, og fant ut at jeg ville bare ha naturlig brunt hår. Og det holder jeg fremdeles ved. Jeg går bare opp eller ned noen toner for forandringens skyld. Hele poenget med å farge håret var jo for å slippe å se ut som bestemor skogmus, og jeg føler meg ganske vel med å farge håret en gang i blandt. Da jeg først fant grå hår fikk jeg et plutselig behov for å farge det. Men nå haster det ikke så veldig, faktisk. Jeg liker ikke de grå alderdomstegnene ennå, men jeg ser litt for meg at om noen år, når jeg har fått en utdannelse og jobb, så kan jeg sette pris på dem. Når jeg liksom er klar for å eldes med verdighet.<br /><br />Grått hår er jo tross alt bevis på at man har litt visdom i toppen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media-cache-ak0.pinimg.com/originals/0c/ce/b0/0cceb024d3b496fddb4ca690c8d5d895.jpg" target="_blank"><img alt="http://media-cache-ak0.pinimg.com/originals/0c/ce/b0/0cceb024d3b496fddb4ca690c8d5d895.jpg" border="0" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5Mkl5haNaR3UXplzH1cdejvSCAdvwDt3BGRJLKRn35ZCP8gvw3DPvlxcaNaGiDFW6z2SvyNalvVdhLGnsvFpkL7SAf_g2bt3YUb1-7-rhyxCPnzbSRTGt6U1JP299DEoquOusxNwNUS0/s320/%C3%B8dskjfbh.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Inspirasjonen til dette innlegget fikk jeg fra bloggen <a href="http://etdrysskanel.wordpress.com/" target="_blank">Et dryss kanel</a>. Les <a href="http://etdrysskanel.wordpress.com/2013/11/13/grey-hair-dont-care/" target="_blank">innlegget her</a>!Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-51542041503670515842013-11-13T16:45:00.000+01:002013-11-13T16:45:02.780+01:00Å lære av erfaringer<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media-cache-ec0.pinimg.com/originals/60/7a/eb/607aeb6c835d17a704c56e60d3bb1a7f.jpg" target="_blank"><img alt="http://media-cache-ec0.pinimg.com/originals/60/7a/eb/607aeb6c835d17a704c56e60d3bb1a7f.jpg" border="0" height="299" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjw7_BrTWU1opv96EpHZ0TovXE2DPIWiu6XNXvkXyrXYKaE2ADEqjyD5mMT31Z0scZhcU2vUVKwnftCJYx7mZfXaeSodexVo1zeTnJKwNHsr7TpGOzKj-ZwJB05hUfwP4tSScOF0ZbjnEw/s320/smiling.png" width="320" /></a></div>
<br />
Jeg la meg selv inn på psykiatrisk avdeling i fjor rundt påsketider. Det var beregnet tre uker for meg der inne. De tre ukene kommer jeg aldri til å glemme. Jeg synes ikke akkurat oppholdet hjalp så mye på psyken min, men det jeg erfarte har kommet godt med, og jeg lærte mye av systemet, men mest av de jeg var innlagt sammen med.<br />
<br />
Det var ikke noe alvorlig galt med meg, jeg var riktig nok deprimert og trengte å komme bort fra hverdagen. Det var deilig å være der til å begynne med. Jeg hadde noen å snakke med døgnet rundt hvis jeg ville, men jeg var skeptisk til de andre der. Det var jo de som var gale, ikke meg. Så feil kan man ta. Etter å ha blitt kjent med dem, lærte jeg at de var de mest sympatiske og empatiske menneskene som finnes. Det var full forståelse for alt. Hvis jeg sa jeg var sliten, så var det nok. Jeg trengte ikke å forklare meg for noen (bortsett fra de som jobbet der, selvfølgelig). De skjønte meg, og det var uvant.<br />
<br />
De tre ukene ble som en boble for meg. Noen ganger lengter jeg tilbake, for å kunne omgås mennesker som vet hvordan det er å være deprimert, ha angst, å plutselig bli så utmattet at du bare har lyst til å legge deg ned akkurat der du er for å grine. Jeg savner å ikke måtte forklare meg hele tiden. For å se på det litt svart-hvitt, så er det ikke lett for en som er frisk, å skjønne hvordan det er å være syk.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://xaxor.com/funny-pics/35365-funny-depression-comics.html" target="_blank"><img alt="http://xaxor.com/funny-pics/35365-funny-depression-comics.html" border="0" height="192" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIz9I1lw7PuGuIHZyGXbace2l7E8mGQ6Yek-HOFGG3p2jdzmFwPgeMdHjynZ-p5YKmSFgSlbTFK6x92mYm2FljowRyTNgClbC-rC0WBw0fy2LFV8dVEczBaZ1WN8bVfmb-_57IjX-TE7U/s320/Funny-depression-comics04.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Det er så mye mistanker rundt det å være psykisk syk. Folk sier at man må ta seg sammen, alle er jo deppa til tider. Ja, alle kan være deppa noen ganger, selvfølgelig. Men hva når denne følelsen tar overhånd? Når hele dagen, uka, måneden, året er gjennomsyret av en tung sky som henger over hodet konstant? Hva med alle de gangene du våkner og er mer trøtt og utslitt enn da du la deg kvelden før? Hva med alle gangene du er trøtt og sliten mens du drømmer? Det kaller ikke jeg å være deppa. Det er depresjon.<br />
<br />
Jeg tenker ofte på de personene jeg ble kjent med da jeg var innlagt. Noen har det gått bra med, noen overlevde ikke utskrivelsen. Jeg lærte en meget viktig ting i løpet av de tre ukene. Systemet er avgjørende for hvordan livet på utsiden av sykehuset blir. Jeg personlig føler jeg fikk en bra oppfølging, men jeg vet at noen ikke fikk det. Noen ble nesten kastet ut før de var klare. Kastet ut i en hard verden som ikke har forståelse for at hodet ikke alltid er logisk. Hvis du er uheldig og støter på feil person i et slikt system, så kan du møte på problemer gang på gang. Jeg er evig takknemlig for at jeg stort sett har hatt gode støttespillere, men jeg ser jo at i et slikt system er vi ikke mennesker lenger, men en brikke som må flyttes på.<br />
<br />
Etter de tre ukene jeg var innlagt, følte jeg ikke så stor forandring. Men jeg følte meg rik på lærdom likevel. Jeg, som sikkert mange fler, dømte folk som var innlagt. Helt til jeg var der selv. Jeg er så takknemlig for å ha møtt disse menneskene, det var de som lærte meg at jeg må akseptere situasjonen jeg er i. Jeg må akseptere at jeg ikke greier ting lenger, som jeg greide før. Men jeg kommer til å klare det, jeg kommer meg ut av den grøfta jeg er i akkurat nå. Jeg må bare ta tiden til hjelp. Selv om mine medpasienter ikke akkurat sa det med disse ordene, så var det et budskap i de historiene de delte med meg.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media-cache-ak0.pinimg.com/originals/74/c7/a2/74c7a2928ee441ebda7f26cf2748b1cf.jpg" target="_blank"><img alt="http://media-cache-ak0.pinimg.com/originals/74/c7/a2/74c7a2928ee441ebda7f26cf2748b1cf.jpg" border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsIs5-KjFl_RfbkWXas9te7DbyENOcsUXrOSWKG9MGhBRFpPNWrmgeXWODf24dpnqkkuSUHhTR-n-hLcIuLwegRKZMGjSv05rh7XV5XVKahUFpjk-XOs_ytb2RX-g3_ZD0rFjAwAiCZik/s400/bfly.jpg" width="266" /></a></div>
<br />
<br />
Nå er jo ting ganske mye bedre for meg, men jeg har fremdeles en lang vei jeg må gå. Det er verdt bryet og slitet, for til slutt kommer jeg til å nå målet mitt, og jeg gleder meg til den dagen. Jeg gleder meg til jeg kan si jeg har jobbet meg gjennom depresjoner og andre diagnoser, og kan leve et normalt liv med en utdannelse eller en jobb jeg setter pris på. Jeg gleder meg til den dagen jeg våkner uthvilt og opplagt.<br />
<br />
Det er mye å se fram til, og det er så verdt å jobbe for!<br />
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-23884493294077963192013-11-11T23:48:00.001+01:002013-11-11T23:48:23.396+01:00Hipp hurra for husarbeidI morgen kommer min kjære mamma og hennes mann Vidar på besøk. Det er lenge siden jeg har sett de nå, så det blir koselig. Men før foreldre med følge kan komme på besøk, må leiligheten shines. Det er vel ganske standard når foreldre og svigerforeldre kommer på besøk. Vi vil jo vise at vi har blitt voksne, og kan ta vare på oss selv.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://knowyourmeme.com/memes/x-all-the-y" target="_blank"><img alt="http://knowyourmeme.com/memes/x-all-the-y" border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi73LJNfvEbv_XcHvzV5Cf6zFastnDrEbA5SqRMyuNs4MsKqNDD7zHY-KHspuzPVYM16tG3ZuTWHUCqQkzR6e3M-PTHVaQFmAIZXUaASEP2MYe_p9MC88ZfwFhfxqdtUfp35ulk6IB9w0o/s320/responsibility12(alternate).png" width="320" /></a></div>
<br />
Nå er det ikke sånn at leiligheten ser ut som et bomba traktorlass sånn ellers, men det er disse små tingene som mødre gjerne ser, som vi kanskje ikke tenker over. Som å tørke støv av stålampa, dra frem sofaen for å kverke alle hybelkaninene eller å kaste den ene planta som ikke har overlevd uten vann. Det kan være en riktig utfordring det!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://thespringmount6pack.com/2013/09/cleaning-harder-looks-facebook-funny/" target="_blank"><img alt="http://thespringmount6pack.com/2013/09/cleaning-harder-looks-facebook-funny/" border="0" height="289" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxTM9iHTniWR8QzlvndOwr4OsGY56iDYvm84tWC206ToUe3bX08KhvgzX27OMfqawLt4qZnePTJ7aBraDm_FO6L5NS9MmbSuzPwIOcg2LhnSraOM0_h4whhF2kp18S3havs8OdznLnuEM/s320/springcleaning3.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
Nå synes egentlig jeg at vi begynner å bli ganske husreine her. Gubben tar oppvaska og søpla, mens jeg tar resten. Å rydde gjør vi begge to. Jeg synes vi faktisk har det ganske greit jeg! Hender jo ting hoper seg opp, men hvem kan være helt ærlig og si at det aldri hoper seg opp hjemme? Noen dager frister klesvasken, oppvasken og gulvasken meget lite.<br />
<br />
I dag har jeg derimot gjennomført en masseutryddelse av hybelkaniner og vært kirsten giftekniv for sokker. Sokkebusinessen er forresten ekstremt tørt. Anbefales å gjennomføre foran noe underholdende på TV. For å ta en spansk en, vasker jeg gulvet med grønnsåpe i morgen før disse voksne kommer, så lukter det ekstra rent og pent.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.captionite.com/view/2279/" target="_blank"><img alt="http://www.captionite.com/view/2279/" border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcs16ZWmp2FC_di3XKF_tXJTOTJBdFlzsq9czoPKoS1dMkE9bbOX_uS6biHvlrc25iS2VJj8QaEOq-ST-xkN4PYY-aRgLWq2rxLxAjfIwdIv8fG9jFKd4rpzLUs-WkN6It5Omlj7PUjv4/s320/sox.jpg" width="315" /></a></div>
<br />
Nå sitter jeg i min mest komfortable uglepysj og overveier sterkt en kopp kakao. Etter alt hybelkaninfjaset og sokkeslitet, synes jeg det er vel fortjent.<br />
<br />
Ha en fiffig uke! Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-19588692817945864262013-11-10T20:52:00.002+01:002013-11-10T20:52:23.724+01:00Ønskeliste!Det kryper ikke fult så sakte, men hvertfall helt sikkert i mot jul. Og hva er vanlig i disse før-førjuletider? Jo, det er ønskelister. Unger så vel som voksne skriver ned alt de kunne tenke seg, uten å tenke på rimelighetenes grenser. For det er jo tross alt gratis å ønske seg.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.wallpaperup.com/98020/Grumpy_Cat_Meme_Pictures_humor_funny_cats_christmas.html" target="_blank"><img alt="http://www.wallpaperup.com/98020/Grumpy_Cat_Meme_Pictures_humor_funny_cats_christmas.html" border="0" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghCEsTam-tCI526EcJQMEMZhhj4eyU8tHzDM3JVuvryEdnr4z1WMOiFzl-Q-ipiYww5GtlziYz5hOO0xj7cWIimDGa1PIpX4Vy56-XV7U7Qcb-rMfy64AF97tVXb1X-7ths1Hp4l0SD5g/s400/no.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Jeg liker ikke når folk spør hva jeg ønsker meg. Det stopper opp i hodet mitt, og alt som kommer ut av kjeften er noe uforståelig hvesing, mens jeg prøver å komme på noe jeg kan ønske meg som vedkommende kan ha råd til. For å være ærlig, så er alt jeg ønsker meg stort sett for dyrt til at noen kan kjøpe og gi meg det i gave. <i>Jeg</i> har jo ikke råd til det en gang. Det sier jo seg selv at det jeg ønsker meg, er ting jeg ikke har penger til.<br />
<br />
Siden jeg er en ivrig liste-entusiast, tenkte jeg at jeg kan jo skrive ønskelista mi her på bloggen også! Da er det noen som ser den hvertfall. Så værsågod! En liste over ting jeg ønsker meg. Ikke i prioritert rekkefølge altså.<br />
<br />
- Ny sofa. Ja, jeg sa jo jeg ønsket meg dyre ting. En ønskeliste, er en ønskeliste. Uansett, sofaen vår er så fæl å sitte i, at jeg frykter for hekseskudd og tidlig utvikling av leddgikt. Vi trenger en ny!<br />
<br />
- Ny laptop (Fortsatt ingen pristak!). Laptopen min høres ut som en flyplass på speed, men er treigere enn en skilpadde. Dessverre.<br />
<br />
- Nye klær! Åh, jeg er så lei av de jeg allerede har, og jeg tror ikke jeg eier et eneste plagg uten hull i. Hvis noen bare kunne kjøpt klær for meg, hadde jeg blitt kjempeglad. Jeg liker bare å kjøpe klesplagg jeg ikke trenger (som skjerf og sokker).<br />
<br />
- Nye kjøkkenkniver. Jeg har egentlig bare en, og den er sløvere enn en tenåringsgutt.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.amazon.co.uk/Sloping-Coloured-Knifes-Acrylic-Fusion/dp/B00CD20S32/ref=sr_1_12?s=kitchen&ie=UTF8&qid=1384109691&sr=1-12" target="_blank"><img alt="http://www.amazon.co.uk/Sloping-Coloured-Knifes-Acrylic-Fusion/dp/B00CD20S32/ref=sr_1_12?s=kitchen&ie=UTF8&qid=1384109691&sr=1-12" border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiB3cJUHKqiEILg2XpBHqXNLIzfvh3tN6bNn6wzX2mleEKud4CUFwjC5r6IlxqewhC-lvtPoTZ4229f0iftPhbOT5weDQBgmK5PP5ayYFiQc0YyP-Oo1PSU4gRq_l6cRmAaUSdUjVvoJVw/s320/knives.jpg" width="302" /></a></div>
<br />
<br />
- En dag på spa. Her er det ikke behov for noen forklaring.<br />
<br />
- Bedre internett. Men det skjer jo ikke før vi flytter herfra, dessverre.<br />
<br />
- Et stort bonsai tre, fordi de er kjempekule.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://jucktion.com/forum/nature-and-science/japanese-cherry-bonsai-tree/msg2049/#new" target="_blank"><img alt="http://jucktion.com/forum/nature-and-science/japanese-cherry-bonsai-tree/msg2049/#new" border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZMEp8-ZdrynpCh5UYUvM6wjZ0Txqph_d_ZsJExiNJKq1bJLpp90bXFoOFF55CKaj0bnOzNYAJhBz6TKFv8sHRep_C3h5eSeSWUBsCxSNkN-ykNDYbiJ49mHYHhkxfNSs7zl4m9nCVO8Q/s400/bonsai.jpg" width="316" /></a></div>
<br />
- Et polaroid kamera. Jeg digger dem, selv om de er litt upraktisk.<br />
<br />
- Ny piercing. Jeg har ikke helt bestemt meg hvor, men har lyst på noen fler hull hvertfall.<br />
<br />
- Bøker. Mange bøker, alle slags bøker! Fine, gamle, nye, engelske, norske, eventyr, biografi, hva som helst!<br />
<br />
- Alt mulig rart fra Lush. <br />
<br />
- Mummikopper! Jeg har lyst til å begynne å samle på dem.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/nok1/Kitchen_Dining/Moomin+mugs/13270/Lille+My+Mummikopp" target="_blank"><img alt="http://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/nok1/Kitchen_Dining/Moomin+mugs/13270/Lille+My+Mummikopp" border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfcvjW-AHbIvcF3wrtkARbqqGt8WUOhZmGp0qBXakZmUMA6KHkSvPZiU-yQ45MNyd-8ITbJMV4E9Wx069K70fbw89J2C-SDQ0TNOhj8vWyupW9Lb0DOOBs5ctwDb4-l3-mB4bP6CPMvc8/s320/lille+my.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
- En skikkelig god lenestol, som jeg kan krype oppi med en kopp te og en Harry Potter-bok.<br />
<br />
- Ny stekepanne, fordi min har bulker og et veldig løst håndtak som ikke kan strammes. Don't even ask.<br />
<br />
- Big Bang Theory-sesongene, New Girl sesong 2, Side om side (fra nrk), og Girls. Alle disse seriene vil jeg gjerne ha til odel og eie.<br />
<br />
- Totoroteppe med hette, er ikke det kult, så vet ikke jeg.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.geekstyleguide.com/the-cloak-will-make-you-look-like-totoro/" target="_blank"><img alt="http://www.geekstyleguide.com/the-cloak-will-make-you-look-like-totoro/" border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjh33HkLxe2nGPJfpnYPGNvNhfpbANuNZTWeq8O8605nGc-kacJ8873CtBF0XBlLyt8JNGOAsLwhdBQMen4fS8PPRP0yAAPRKZdKNM6gSNsDnzRazkP1DQ7isSAuuvG5iPONVbsxgSE-VI/s320/totoro-cloak.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
- Og så ønsker jeg meg fred i verden, snill kjæreste og godt vær og sånn. Selvfølgelig.<br />
<br />
Du er mer enn velkommen til å innvilge noen av ønskene mine.<br />
Hva ønsker du deg?Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-68495203982508864152013-11-09T16:20:00.001+01:002013-11-09T16:20:41.652+01:00Offline<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.fanpop.com/clubs/the-aristocats/quiz/show/120499/true-false-kittens-eavesdrop-on-omalley-duchess-while-talking-on-rooftop" target="_blank"><img alt="http://www.fanpop.com/clubs/the-aristocats/quiz/show/120499/true-false-kittens-eavesdrop-on-omalley-duchess-while-talking-on-rooftop" border="0" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIsDTRke9UGBLm_lSxRFJGHQSmR2LaIJbbDexpMBD8VxkvYedrRUCDeXYmLMuCn18LSmeWS4rGcntDAAMTogTVJORygLch_MGqx6MQB81XDqscKp1eCPoiDfa_dMGTYKRic4YtB6dczrs/s400/aristokattene.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
I dag skal vi ha kjærestedag. Det vil si, fra klokken 18 skal ingen av oss bruke internett. Da er det god mat, god underholdning med Stjernekamp på nrk (vi heier selvfølgelig på Silya!), og bare kose oss i hverandres selskap. Det høres kanskje litt rart ut at vi som er sammen 24-timer i døgnet på ha slike dager, men vi gjør faktisk ikke så mye sammen. Vi sitter stort sett på hver vår laptop og gjør ting på nettet hver for oss, og ja, da glemmer vi fort å ha litt kjærestetid.<br />
<br />
Derfor har jeg bestemt at i dag er det null tilgang på internett. Kanskje jeg til og med skal skru av hele smæla? Mobil, data, nettbrett, trådløs ruter. Det er så lite som skal til for å bli distrahert. Det plinger jo over alt hvis det skjer noe på facebook, og nysgjerrig som jeg er så kommer ikke jeg til å la telefonen bli liggende lenge hvis den plinger. Lurer på om jeg får samboeren med på det, jeg.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDpDSdhAM-S5k-9VZpUELMWjNMBM-nZIHVm8XOnbUeBzBowqhORUEEsoe7aSgVzd3y0KcQN8MSmFA_HCHqd4X4hBp8GKYZGCGp4wz6XifBppGezEUotERBTf2Dz7Nwu5OqI_0sxWmwdwQ/s1600/offline+cat.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDpDSdhAM-S5k-9VZpUELMWjNMBM-nZIHVm8XOnbUeBzBowqhORUEEsoe7aSgVzd3y0KcQN8MSmFA_HCHqd4X4hBp8GKYZGCGp4wz6XifBppGezEUotERBTf2Dz7Nwu5OqI_0sxWmwdwQ/s320/offline+cat.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Det fine med å kunne ha litt kjærestetid, er at vi kan snakke sammen om viktige ting uten alle disse distraheringene. For det er jo det all teknologien er. Små dingser som tenker for oss og distraherer oss fra ting som egentlig er viktig. Egentlig burde man kunne slå av disse dingsene oftere enn bare når man trenger kjæreste tid.<br />
<br />
Jeg tror jeg faktisk skal ha en dag i uka jeg, der alt skal være avslått. Det er jo faktisk ganske deilig når ingen kan få tak i meg. Tenk på alt som blir lettere å få gjort da! Lese bøker, gjøre husarbeid uten distraheringer, la tankene vandre, gå tur, kanskje komme opp med noe nytt og kreativt? Det er i hvertfall ingenting å tape på å være offline noen timer.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.quickmeme.com/" target="_blank"><img alt="http://www.quickmeme.com/" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1c3VAWZJFt9sTu-LrocOPLrKw-26iP8W3uvxe4iN89ZZcDAGrvR31xIcKQvgVPtEhr1E5q3UzBFGMvfa46S44hAwDPdSJPZkNQQOzMtIuonKQ7ndfj0V4bxaVc-3xl2eSfA6ai7HMZHM/s1600/3oyl9q.jpg" /></a></div>
<br />
Da skriver jeg det her, sånn at det blir offentlig: Jeg utfordrer meg selv til å være offline minst en dag i uka framover! Nå når alle dere vet dette, må jeg jo faktisk gjennomføre det også. *kremt*<br />
<br />
Er det noen andre som blir med på den utfordringen? Eller hva slags unnskyldninger har dere? Jeg har nemlig mange, men de skal jeg overse ganske overlegent.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-16720003990828554142013-11-09T02:07:00.000+01:002013-11-09T02:07:02.505+01:00Som musikk i mine ører<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media-cache-ec0.pinimg.com/originals/1b/b3/eb/1bb3eb2773f55b5e0303ad089b22ff06.jpg" target="_blank"><img alt="http://media-cache-ec0.pinimg.com/originals/1b/b3/eb/1bb3eb2773f55b5e0303ad089b22ff06.jpg" border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJs_EEcyuG2bXCB98PCrzqqQ_Un0qUet4eh0WKxijapSOWQ2aDW1yEvD9TRiCXyp0zGgqU7fgVzFw6JXIo2euJzJGPWodh47CblEWaR2UhVYYHFbiRwf4U_0dnccdUNUTT0Z01TzUQg7w/s320/music.jpg" width="251" /></a></div>
<br />
Musikk er veldig viktig for meg. Jeg liker å ha musikk rundt meg hele tiden, selv om det noen ganger er deilig å ha det stille også. Jeg er sikker på at jeg har en låt til en hver sinnstemning som finnes. Hvis jeg skal beskrive musikkstilen min med ett ord, må det bli eklektisk. Jeg hører på alt mulig rart. Det er lettere å si hva jeg ikke hører på, og det er danseband og country. Det får du aldri høre hos meg. Men 20-tallsjazz, heavy metal, japansk pop, rockabilly, punk, electropop, ja alt mulig rart, det kan jeg virkelig kose meg med.<br />
<br />
Og når det er midt på natta, som nå, så kan jeg godt finne på å lage en spilleliste med musikk jeg har lyst til å høre på akkurat nå. Det har jeg selvfølgelig gjort i dag, og da tenkte jeg at jeg like gjerne kunne dele denne lista her på bloggen. Jeg bruker spotify, så hvis du har det kan du <a href="http://open.spotify.com/user/superglass/playlist/5OGAptKbh7jMmcm7BNQfFt" target="_blank">trykke her</a> for å høre på lista mi.<br />
Hvis du ikke har spotify, anbefaler jeg deg å skaffe det. For det er helt genialt! Eller så kan du se på bildet under for å se hva jeg hører på når jeg er hjemme alene midt på natta. Samboeren er nemlig ute og spiller musikk med kompisene sine, så da er jeg musikksjef!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigqFkr3kSkEcAfxlO4wgosGtl7ydV8RvMsGnplQHAIy_M_L_gUgFmlKy2OWDT-r0DfGmAzxQ56duNS5SnZuHzKnL4ckyf_cg1FGZZUdNLwFMCXKRyu8UaxqeHpp0nLXT5c0VQ4WlHkJ-8/s1600/Lovely.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="326" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigqFkr3kSkEcAfxlO4wgosGtl7ydV8RvMsGnplQHAIy_M_L_gUgFmlKy2OWDT-r0DfGmAzxQ56duNS5SnZuHzKnL4ckyf_cg1FGZZUdNLwFMCXKRyu8UaxqeHpp0nLXT5c0VQ4WlHkJ-8/s400/Lovely.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Det er litt forskjellig musikk jeg synes er deilig, men det er ikke en brøkdel av hva jeg hører på ellers. Men ta en liten lytt! Er det noe du har hørt før, eller aldri hørt på lista?Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-5683817737387891442013-11-07T13:58:00.000+01:002013-11-07T13:58:07.151+01:00Gladliste<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://mylusciouslife.com/luscious-quote-it-wont-be-boring/" target="_blank"><img alt="http://mylusciouslife.com/luscious-quote-it-wont-be-boring/" border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhg1ST60Q3t9bhJVTqz6iq2SCkvB4AfSl4YUJtLth77EvagseI7KmusdvhIVKaTxLEgJPyfHSew62qec1WGQe9Awbs4JAaevH3KkYajoNNvPDNtuJgEPm8ViUCIUW6ELxTMknIxOMcbu3M/s400/Audrey-Hepburn-laughing-and-jumping-photo-mylusciouslife.com_.jpg" width="313" /></a></div>
<br />
I dag er en fantastisk fin dag! Jeg kjente det med en gang jeg sto opp. Hva annet kan jeg gjøre enn å skrive en liste over fine ting som gjør meg glad i dag?<br />
<br />
- Det snør vaskekluter i dag! Hipp, hipp! mitt indre barn gleder seg til det blir helt hvitt ute.<br />
<br />
- Det er fine potespor på trappa.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgllyrvic25L4_f5GkibCRb3it9MBcohQ_yp4Gcj1pXa7-9kNSX30VF84JKMpItWCyPWAGbF-QS_jLVVu4LGopO3sylOPN4RboyPg4NQbQrq5ycQ-jTPISS-YYcGQaFSB8yzPrRBe_ASKk/s1600/20131107_130910.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgllyrvic25L4_f5GkibCRb3it9MBcohQ_yp4Gcj1pXa7-9kNSX30VF84JKMpItWCyPWAGbF-QS_jLVVu4LGopO3sylOPN4RboyPg4NQbQrq5ycQ-jTPISS-YYcGQaFSB8yzPrRBe_ASKk/s320/20131107_130910.jpg" width="240" /></a></div>
<br />
- Å sitte og drikke kakao mens Ronja og Nemo ligger og maler på hver sin side av meg, det er jo det koseligste som er!<br />
<br />
- Å se et av favorittbandene sine på en nesten-konsert! Vi skal se en konsert Muse hadde i Roma i juli på kino i kveld. Det blir stas! <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.gigwise.com/news/85165/muse-our-new-live-in-rome-concert-movie-was-inspired-by-u2" target="_blank"><img alt="http://www.gigwise.com/news/85165/muse-our-new-live-in-rome-concert-movie-was-inspired-by-u2" border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtUprweKFxLxD5PuCGRicXun-x4hnKHzjuCzu7ph1I1iBbphkgctAwnfbYPtxtO_KxyOoOSRC64GCh4nCw1gQTOEB76p1iMkh0Kn-Ig_GsDD4F-vbbL_wSgESCBhylR3nOA2wmCAmwId8/s320/musefilmposter600.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
- Sitte på i bil i snøværet, særlig om kvelden. <br />
<br />
- Lage hjemmelaget Korma i dag med Nanbrød, nam-nam.<br />
<br />
- Jeg er fremdeles tålelig fornøyd med den nye frisyren min.<br />
<br />
- Å være takknemlig for å ha en så fin kjæreste som holder ut med meg!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://iwastesomuchtime.com/on/?i=82104" target="_blank"><img alt="http://iwastesomuchtime.com/on/?i=82104" border="0" height="280" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9uUSuYlHjw2G1KLIF9XED2jT75ubMajOeOAH0NWB7iZ_Qqwv_teJev90rUFblRmcFqCL-3K_qub3QTPrGKwx29CQBoeOwKaJJBPSiqJ2bOd0p2FcJBnC0pLI3GqllmifS8MGG4szmuJU/s320/together.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
- Jeg er også takknemlig for å få litt alenetid før kjæresten står opp. Man trenger det innimellom. <br />
<br />
- Føle seg fin i ny kjole.<br />
<br />
- Jeg gleder meg til mamma og Vidar kommer på middagsbesøk til uka.<br />
<br />
- Det er 47 dager til jul! På tide å begynne med juleforberedelsene nå.<br />
<br />
- Jeg har jukset litt, og har begynt å høre litt på julemusikk *kremt* Det er jo så koselig! Og så er det litt innafor når det ikke er veldig julete musikk, synes jeg da. Hør på denne!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/ikLZB0zaS8Q?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
<br />
- Å gå ut og få mase fine snøfnugg i håret.<br />
<br />
- Lukten av nyvasket tøy<br />
<br />
- Å kjenne det klør litt i fingrene for å komme i gang med husarbeidet (veldig uvanlig, men jeg tar i mot den gleden!).<br />
<br />
- Lete etter julegaver til mine kjære på nett.<br />
<br />
Det er så mange ting å være glad for i dag, at jeg tror jeg kunne ha skrevet på lista i evigheter! Er det ikke deilig å ha en dag der alt føles bra ut? Jeg føler meg som en superhelt i dag. Ingenting kan stoppe meg!<br />
<br />
Ha en fin-fin torsdag!Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-6891676574328732082013-11-07T01:20:00.001+01:002013-11-07T01:20:41.300+01:00Hvorfor dobbeldyne er en dårlig idé<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.pleated-jeans.com/2013/11/06/funny-pic-dump-11-6-13/#more-76834" target="_blank"><img alt="http://www.pleated-jeans.com/2013/11/06/funny-pic-dump-11-6-13/#more-76834" border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTEky_99KfJZUb5QGastnI6TK2Jq8W7RwVcyMRYTRAn6I1LPrJ9PAxA7IfmTA-f7sFuf4UZQzC6DSUphmYu2WDgvV_goF2GhqUKJxsUDCo6xu44O12fSuJgj1ptcUdbBfI6HdEY-j1BFg/s640/2013-11-05-blankethog-1.jpg" width="528" /></a></div>
<br />Jeg og samboeren skal aldri ha dobbeldyne, bare så det er sagt. Jeg vet ikke om situasjonen hadde vært slik som på bildet, eller motsatt. Jeg er ekstremt glad i dyna mi, og nekter å dele. Nekter!Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-20707877158511398212013-11-06T17:12:00.000+01:002013-11-06T17:12:36.558+01:00Hårfine samtaler<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.thefunnyphotos.com/html/kitties_16.html" target="_blank"><img alt="http://www.thefunnyphotos.com/html/kitties_16.html" border="0" height="305" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFtAP09dfRSdcn70ikhXhS4ANU7qKbRi8oP9pva9IDBybq7G8v_ZbJQDnzMEv8L8hHh9gqgzfWSXQSVa7tAs2GvK4LHSbEGAdfUKpwSN3rjuvMyLdzYmvJExMtTiWgvp5Hpr2IuRxQsk8/s400/db_puff_cat_bad_hair_day1.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
I går var jeg hos frisøren. Jeg både elsker og hater å sitte i en frisørstol med spotlight som lyser opp hver eneste urenhet og begynnende rynker. Jeg elsker det, fordi jeg synes det er så deilig at noen fikler med håret mitt, og innimellom så blir det jo faktisk ganske bra resultat. Jeg hater det, fordi jeg må sitte en time eller mer mens en fremmed person er langt innafor komfortsonen min, og det blir verre når denne personen i tillegg skal prate. Jeg, som den introverten jeg er, svarer bare med noen grynt og kortest mulig respons. Den eneste pratingen som skal foregå er om håret i frisørens sakser.<br />
<br />
Jeg har i lang tid vurdert å klippe det lange håret mitt. Det er jo egentlig ganske ulogisk, for nå har jeg spart til langt hår ganske lenge, og når det nå var i en ganske bra lengde, nei da skulle det vekk. Ganske selvsikker satte jeg meg ned i stolen og ga beskjed om hvilken lengde jeg ville ha, og spurte hva frisøren mener om det. Det er jo faktisk de som er kyndige, og skal se hva som passer. Hun sa seg enig, og saksen begynte å gå. Jeg så lokkene mine falle ned på gulvet, og det føltes befriende. Endelig. Vekk med alt tjafset!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.graboneblog.co.nz/2013/08/five-animals-who-have-better-hair-than-you/" target="_blank"><img alt="http://www.graboneblog.co.nz/2013/08/five-animals-who-have-better-hair-than-you/" border="0" height="298" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEig4RLYiOvocafhCerIJl7P2SKRmCNpcmCivBQtcBVdSzsVI7mGeP-U6MYosYqLVkwqAU0xd_ApoJyp0Rp7ijlJM914Hh4T4XsFvRaT9DOR3RKEsdrF9zLj8sCW4FK4BRZXc2X4QefjdYo/s400/yak_with_long_hair_4-21_m.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Til å begynne med virket frisøren som min type person. Ikke noe småprat. Jeg satt i min egen verden og filosoferte. Så kom det spørsmålet ALLE spør om. "Hva jobber du med da?" Jeg vet jo det er et forsøk på å være hyggelig for å få i gang en liten samtale. For alt jeg vet er det kanskje kjedelig å stå hele dagen lang og klippe lokker uten at noen sier noe. Men jeg hater det spørsmålet. Mest fordi jeg ikke har en jobb, og da får jeg et skikkelig dilemma. Skal jeg være ærlig? Eller blir det for mye informasjon til en stakkars frisør? Jeg kan jo ikke lyve heller, det blir for dumt. Hvor mye kan jeg egentlig si til dette vedkommende jeg aldri har møtt, og sikkert ikke kommer til å møte igjen før panneluggen trenger å klippes til jul? Alt dette suser igjennom hodet mitt i noen nanosekunder etter spørsmålet har kommet.<br />
<br />
"Nei, jeg er arbeidsledig, jeg!" Det er vel det nærmeste jeg kommer både løgn og sannhet. Kan jo ikke si jeg er sykemeldt, i tilfelle det kommer oppfølgingsspørsmål om hvorfor. Jeg vil ikke brette ut at jeg ikke jobber fordi både psyken og helsa nekter å være med på leken. I stedet får jeg en "åja" tilbake. Ikke noe mer. Det blir en småklein stemning de neste sekundene før hun spør om hva jeg vil jobbe med da. Sukk. Enda verre spørsmål. Jeg aner jo ikke hva jeg vil, så jeg bare kvester ut at jeg håper på en butikkjobb, eller no. Eller no er fint å si. Jeg får nok et "åja" tilbake, før det blir kleint igjen. Jeg smiler litt for meg selv. Det er ikke bare meg som ikke er så god på smalltalk!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://weknowmemes.com/2013/01/an-introverts-worst-nightmare/" target="_blank"><img alt="http://weknowmemes.com/2013/01/an-introverts-worst-nightmare/" border="0" height="276" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinItEXd72LSUo7e_j4YDG9lO9Jr_jNwtvYdyG1ns5h-ULkOb0GYX2HK9W_G21cdX1Dbo-J628UVh9dXmHU26D7YV4wLyljKXWsg0Fnna9Bs7udu6ty4-JDng19iTgPmhNGnCJE4bWKkSI/s320/an-introverts-worst-nightmare.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Resten av timen fikk jeg sitte i fred med tankene mine. Kanskje hun skjønte at jeg var like dårlig som henne på å prate om ingenting, men stemningen var betydelig bedre da ingen av oss sa noe. Noen ganger lurer jeg på om det er obligatorisk for frisører å prate om intetsigenheter og været. Jeg føler det er litt det samme som når du er hos tannlegen og sitter med gapet fullt av slanger og hva det nå ikke er, og tannlegen spør om det er kaldt ute eller ikke. Det kommer jo ikke noe som likner på norsk ut, men tannlegen jatter med. Sånn er det i frisørstolen også. Her sitter du og får panneluggen klipt, og frisøren spør om et eller annet, og før du får åpnet munnen ordentlig og svart, har du fått kjeften full av hår. Deilig.<br />
<br />
Uansett. Etter frisørtimen var over, hadde jeg en halvmeter kortere hår, og følte meg veldig fornøyd. Kjæresten ble visst fornøyd han også, for han bare gliste som en nyfôra sau. Jeg angrer meg nesten ikke heller, selv om jeg ikke lenger kan ha en ordentlig hestehale som svinger når jeg går. Men noen ofringer må man gjøre for å være forfengelig.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-13049208675971259642013-11-05T12:41:00.000+01:002013-11-05T12:41:15.686+01:00Leieboer med kjæledyrJeg har en fast morgenrutine. Før jeg kommer meg ut av senga, skumleser jeg nyheter fra sol.no sine sider. Der kom jeg over en artikkel som vekket meg litt mer enn vanlig. Det sto nemlig om ei jente som ikke finner seg leilighet på grunn av at huseiere ikke godtar kjæledyr. Dette problemet har nemlig jeg også hatt, og har for så vidt ennå også. Samboeren min og meg har jo to katter, og planer om å flytte mer sentralt i løpet av neste år. Men hvis man kikker kjapt gjennom leieannonsene på finn, så står det på så godt som alle; "ingen dyr tillat".<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.fanpop.com/clubs/cats/images/33440930/title/cute-cats-photo" target="_blank"><img alt="http://www.fanpop.com/clubs/cats/images/33440930/title/cute-cats-photo" border="0" height="248" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuxK-1AKxQZoyctjivyhXV6WGWPM3Lh_6NYUMiogaW0VHvB4s5EOTLEy0Q3VmuP9o-DYIV9NBFUquB80iHZEesl9cwTErunXeHm7cxM8fz-2xh2zjHgC1ototCWF7bWUoWt6b5ZBPtAo8/s400/cat.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Jeg synes det er litt merkelig jeg da. Hvorfor kan man ikke ha kjæledyr? I artikkelen står det at huseierene frykter slitasje, og i kommentarene under er det mange som mener det er lukt og skader de er redde for. Da har jeg noen spørsmål.. Hva er vitsen med depositum hvis ikke pengene kan dekke eventuelle skader fra kjæledyr? Hvis huseierene er så redde for skader, da kan de jo ikke leie ut til folk med barn heller? Unger kan jo tross alt tegne på veggen eller parketten, de kan tisse på gulvet de også, like mye som kjæledyra.<br />
<br />
Hvis leilighetene ikke har depositum kan jeg si meg enig i at kjæledyr, men også unger, ikke har noe der å gjøre. De fleste leilighetene i dag har et depositum på tre ganger husleie, det burde man jo kunne komme langt med. I tillegg vil jeg foreslå, at dersom leietaker har dyr, kan det være et felt i leiekontrakten hvor det står at leietaker er ansvarlig for eventuelle skader dyret påfører leiligheten. Jeg som både leietaker og katteeier hadde gladelig signert dette for å kunne bo et sted. Jeg som katteeier vet jo også at kattene mine er renslige og veloppdragne, så jeg vet at dette ikke er en risiko for meg. Leietakere som ikke vil signere, har kanskje ikke god nok styring på dyra sine, og da kan de bare ha det så godt etter min mening. Vil man få ting på sin måte, må man være villig til å ofre noe (i dette tilfelle, penger).<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.camelcitydispatch.com/animal-control-offering-rabies-vaccinations-february-2nd/cute-dog-jumping1/" target="_blank"><img alt="http://www.camelcitydispatch.com/animal-control-offering-rabies-vaccinations-february-2nd/cute-dog-jumping1/" border="0" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_XS0uAUfdQQ5jIFNlstz0dSvczXW2ZDSFNLir-Aps8kSiJBMt9O5H4aOk7Hz7LOoU57s2-UKcHXN0Zx4DM_SpI2wwrttZZyJLUn9QxIDzmUfMQFG_bAQ6SBl800meQToJ-Q5yTN9ZNL8/s400/dogs.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Jeg skjønner jo at i enkelte tilfeller så kan det være vanskelig å ha kjæledyr i leide boliger. Jeg har forståelse hvis huseier kommer med en rettferdig årsak, som for eksempel at man har felles gang og ungene deres har astma. Jeg respekterer det. Jeg respekterer også hvis huseiere er skeptisk til hunder, for de kan jo bjeffe. Men dette burde gå på leietaker, kanskje leietakeren med den søte lille hunden kan vise frem bevis fra dressurkurs.<br />
<br />
Uansett, poenget mitt er at man som huseier og leietaker må ta noen sjanser. Huseier burde se an leietakerene, leietakerene burde være villig til å erstatte dersom noe hadde blitt ødelagt. Da tror jeg mye hadde løst seg.<br />
<br />
<a href="http://www.nordlys.no/nyheter/article6962126.ece" target="_blank">Her har dere forresten artikkelen jeg leste om Deborah som ikke får leie.</a>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-60339701578445596972013-11-05T02:01:00.000+01:002013-11-05T02:02:41.435+01:00Vil du bli med til Madagaskar i morgen?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://styleinspades.com/2010/01/17/idolize-zooey-deschanel/" target="_blank"><img alt="http://styleinspades.com/2010/01/17/idolize-zooey-deschanel/" border="0" height="238" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgveu7qIO46U9LhfHymhfE8HmtqpmLo-qa7T_z3NSyQbvmpMeKkBCer8bHWwHirGL2LSgnEwbg85j9CwSbo6WgA9NFwa-X03qaJGwhe74RuZxTLd0HUNlag-PPATSCd1XDd1cwmmShH3es/s320/tumblr_lksrdl4kha1qamycao1_500.jpeg" width="320" /></a></div>
<br />
Okei. Hvis du noen gang skulle gjort noe en annen person ber deg om, hva skulle det vært? Har du noen grenser? Tenk om det du ble spurt om endret livet ditt totalt, slik at du så på verden med helt nye øyne?<br />
Ville du gjort det uten å nøle? Eller ville du tenkt over konsekvensene? Spiller det noen rolle om det er en fremmed som spør deg eller en bekjent eller venn?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Jeg sitter her i den slitne, noe ukomfortable skinnsofaen vår, full på kakao og chocolate-chip-cookies og tenker på rare ting. Hvor ellers enn på bloggen kan jeg få utløp for det? Jeg filosoferte noe veldig da jeg kom fram til spørsmålet mitt. Jeg vet ikke om jeg har et svar en gang. Ville jeg gjort noe bare fordi noen spurte meg om det? Og da snakker jeg ikke om vanlige ting som å ta oppvaske eller å hente posten. Jeg tenker mer på "vil du bli med til Madagaskar i morgen"-type spørsmål.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media-cache-ec0.pinimg.com/originals/93/64/e2/9364e210313dc893e4e16ace5796e309.jpg" target="_blank"><img alt="http://media-cache-ec0.pinimg.com/originals/93/64/e2/9364e210313dc893e4e16ace5796e309.jpg" border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVyhCb5dVJchwMivqoaaWz8C49lYaAtZnZ7YYbddEQ-LNva9aKezObsz-5Z52tRGEQtXB0vVAEzZyh4zCxwiYkDpbQ6MQJ0Mpf7nT9sRg705V9e9A4BVnjYoUDyWodv-pan2kAVYaN0MY/s400/daria.jpg" width="261" /></a></div>
<br />
Det finnes jo selvfølgelig varierende grader av slike spørsmål også. Så i stedet for å bli med til Madagaskar, skal jeg be dere om andre ting. Kanskje jeg kan forandre livene deres? Kanskje ikke. Det er jo verdt et forsøk, og da satser jeg litt på at livene deres kan bli forbedret da, vel og merke.<br />
<br />
Les en bok! Sjokk at jeg ber om det, for jeg har jo aldri lest en bok... *kremt* Jeg mener det riktig nok, finn en bok som kan bety noe for deg, som du kan lese om og om igjen, og kanskje anbefale videre til dine nære og kjære. Jeg husker den første boken jeg leste som jeg følte virkelig forandret meg, det var Alkymisten av Paulo Coelho. Fine boken.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://indulgy.com/post/jcV6me9UH1/audrey-hepburn-readingshe-famously-wrote-" target="_blank"><img alt="http://indulgy.com/post/jcV6me9UH1/audrey-hepburn-readingshe-famously-wrote-" border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjd1WCTJ3OphzdAYYG8dE5E2txpIUgkZgMNgWQw-734-VroxggBgCZWDBisOsfDkmFvJvsoPKlH9xSvhnjoFr7BP3US0X3k8NTQIu9Q3JHtFFEm4bqJDd6Fsu3SWun1FuptJ4qEpcoS9MI/s320/audrey.jpg" width="259" /></a></div>
<br />
Smil! Selv om dagen helst burde vært trekt ned i do før du sto opp, smil. Det gjør så mye med deg! Det er jo noe som heter å "fake it till you make it", og jeg tror det er noe i det. Hvis noen er gretne og fæle mot deg, smil til de! Det treffer nemlig en nerve, og du går ut som en vinner. Smil, smil, smil!<br />
<br />
Tenk positivt. Alt som skjer, skjer for en grunn. Det er ikke sikkert det er så lett å se det når du står med beina godt planta i salaten, men etter hvert så dukker det opp noe som ellers ikke ville dukket opp.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://syudadaridzuan.blogspot.no/2012_09_01_archive.html" target="_blank"><img alt="http://syudadaridzuan.blogspot.no/2012_09_01_archive.html" border="0" height="220" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiR-euvR48Opa1_UQxQZvYPVtgIUjKZoDiJHhssVGz-1Wtfslk7RvwTs0n4GTBwkYUhqtLLpTbrd759YnCo4QlA5S_hqAYr-8RlTEOr8b2zYc0NU_DvIp25bdJD4G8OUBmJbcVM24JjeKQ/s320/pandap.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Se på alt du har rundt deg som du kan være takknemlig for! Gode venner, fin kjæreste, familie som er glad i deg, eller så grunnleggende som at du har tak over hodet. Det er kanskje litt forenklet tankegang, men det er faktisk folk her i verden, ja til og med Norge, som ikke har disse tingene vi så gjerne tar for gitt.<br />
<br />
Ikke vær redd for å være deg selv! Det er så mange som gjerne vil fortelle deg hvordan du skal kle deg, hva slags musikk du skal høre på, eller hva slags TV-programmer du skal like. Det er ingen skam i å gå sin egen retning. Om du er alene i vennegjengen som digger et eller annet, vær stolt over det! Ikke skjul det bare fordi ingen andre liker det.<br />
<br />
Da gjenstår det bare å avslutte med et fantastisk sitat fra en fantastisk mann:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media-cache-ak0.pinimg.com/originals/12/d9/88/12d988a1f018672a106fd426872b29c4.jpg" target="_blank"><img alt="http://media-cache-ak0.pinimg.com/originals/12/d9/88/12d988a1f018672a106fd426872b29c4.jpg" border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFrwcXtxOzq37cJjqXLz1egTmXpJlN8mz4rNSsY9IdyxVz8cr5FqjKi8BeIG29m2_iqctp0tbz1Upy5Ymr2Syfdhu4EsCPf9nsw3pjF3Ox_nt3CLxPD7UY0mBjO5v67UNSpE4EpVas8-M/s320/byourself.jpg" width="317" /></a></div>
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-69435361234580516052013-11-02T16:58:00.000+01:002013-11-02T16:59:56.950+01:00Å bo med kjæresten sin<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://weheartit.com/entry/84618820/search?context_type=search&context_user=lea_ppt&page=15&query=love" target="_blank"><img alt="http://weheartit.com/entry/84618820/search?context_type=search&context_user=lea_ppt&page=15&query=love" border="0" height="268" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhujUJSYMRK4VrAQ35duSlojpH7Lu7FdX39Eu4J92A40esbn-5DBGfqW0xuP6n8uxL4Uvefe-lHCjJZwkoqojO3uZ6rMHyrATDhCrLcrLUhNMUooZlhLpIlOOIstzwYBhxWWgiuzs9Z_zY/s400/lovekitten.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Jeg har reflektert over det å være samboer. Det er mye som veier både for og i mot det å fakisk bo sammen med kjæresten sin, og nå har jeg noen måneders erfaring med dette. Jeg føler meg derfor veldig kvalifisert for å lage et innlegg med noen positive og negative sider med å ikke bo alene lenger.<br />
<br />
Positivt: Man slipper å spise middag alene. Dette er et stort pluss! Det er alltid kjipt å lage middag selv, og måtte spise den alene i tillegg. Når man er to, kan man faktisk ta seg tid til å lage litt god middag.<br />
<br />
Negativt: Det finnes ikke rom for sushi, linsesuppe eller annet sunt snadder man liker! En ekte mann skal ha kjøtt. Helst kjøtt, med kjøtt ved siden av, og litt ekstra kjøtt oppå toppen. Nå skal det sies at jeg er litt heldig da, Håvard spiser det meste jeg lager, men det er en del goder jeg må sløyfe.<br />
<br />
Positivt: Man slipper å stresse med å dra ut i helgene og stæsje deg opp i håp om å finne drømmeprinsen. Jeg er ekstremt takknemlig for at jeg slipper å stå i kø blandt svette, illeluktende mennesker i helgene. Nå kan jeg bruke helgene på å sitte i armkroken til kjæresten og se på nrk.<br />
<br />
Negativt. Man drar ikke ut lenger! Ja, man slipper å føle at man må ut, men resultatet blir jo at man aldri drar ut. Det blir for komfortabelt å sitte i sofaen med joggis og håret i en høysåte på toppen av hodet. Og de gangene man faktisk drar ut, må vi tåle å høre at vi "aaaaaldri drar ut lenger", eller "det er jammen meg på tide at dere kommer dere ut igjen!"<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://unearthedcomics.com/comics/recently-single/" target="_blank"><img alt="http://unearthedcomics.com/comics/recently-single/" border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhChB1HXmJYfP8kAxkfUFhBW01lZz9JfuuVHb0UvJKI__RI0EnhDoatL4bGG_qGUeDbrBHvF-OpmvpEode40ia3xHlvF7JTof7qbGwi16ug0LNh2O58jAEtAHabS4eCh_SN6BAmSigbr0/s320/Unearthed-RecentlySingle-1306-1-web.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Positivt: Å sitte i armkroken og se film. Det er så koselig! Enten det er en skummel skrekkfilm, eller en romantisk komedie, føles det trygt og fint å ha en arm rundt seg.<br />
<br />
Negativt: Å aldri få sett disse "guilty pleassure"-filmene. Ja, jeg snakker om Twilight, Clueless, Bring it On, Legally blonde, osv.. Det er ikke egnet for kjæresteøyne. Men så er det jo filmer han ikke får sett også da, som f.eks Saving private ryan og andre krigsfilmer. Det blir nok likt fordelt, tenker jeg.<br />
<br />
Positivt: Å alltid vite at man har en date! Enten det være seg julebord, familieselskap eller andre sosiale happenings. Det er fint. Det å slippe å dra i bryllup solo føles som en fantastisk befrielse.<br />
<br />
Negativt: Hmmm.. Tror jammen ikke det er noe negativt med å ha en fast date, jeg. Du kjenner kjæresten, kjæresten kjenner deg, dere har faste tegn for å vise når det er på tide å dra hjem, og man kan sitte å snakke dritt om andre på festen uten å være redd for å drite på leggen.<br />
<br />
Positivt: Å ikke sove alene lenger. Det er noe trygt og koselig med å ha noen å sove sammen med. Å ha noen å småprate med før man sovner er det beste!<br />
<br />
Negativt: Å ikke sove alene lenger. Man må faktisk dele seng. Høre på snorking, skjæring av tenner eller prating i søvne. Noen tar hele senga, andre tar dyna. Det er koselig å ikke sove alene, men det er faktisk litt deilig å kunne ha senga for seg selv innimellom.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media-cache-cd0.pinimg.com/originals/54/09/6b/54096bdbe74bf43d7a9e4a17d350d1a4.jpg" target="_blank"><img alt="http://media-cache-cd0.pinimg.com/originals/54/09/6b/54096bdbe74bf43d7a9e4a17d350d1a4.jpg" border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjS1DyqLqNRuknrzsu0ZhqSZBFARZzPdQfBOkYgWQ_7agfs3mjRlEoJ_JTZQeujIwgcu59HD31zoLIC4gJl1XL1Qqyh1Bm2B415NQBrmJLwwk8ZqYJjI0Ca1GShWz5boRSbwy_o08fjpcg/s400/haha.jpg" width="400" /></a></div>
Positivt: Dette er kanskje litt lite romantisk, men det er veldig positivt. Å kunne dele på utgiftene! Det er dyrt å være singel i Norge. Mat er dyrt, strøm er dyrt, tak over hodet er dyrt, man må nesten være to for å kunne ha en grei standard. Tro meg, det har jeg erfart på både godt og vondt. Det føles betryggende å være to om utgiftene, og det blir lettere å spare til hardere tider når man ikke er alene om alt.<br />
<br />
Negativt: Når man bor sammen, blir man jo kjent med kjæresten sine positive og negative sider. Du kan finne ut at han er ekstremt god til å henge hyller, vaske opp eller holde stua ryddig, men så har han mindre gode sider som f.eks skittentøy på gulvet, våte håndklær på badet og at du må mase for at han skal ta ut søpla. Det stopper dessverre ikke der. For han får jo se hvor rotete du er på kjøkkenet til tross for at du lager god mat, og at du drøyer klesvasken til det er tomt i skapet. Man må verdsette de positive egenskapene, og akseptere de negative, for det finnes jo tross alt ingen som er helt perfekt.<br />
<br />
Positvt: Du har alltid noen å prate med! Du slipper å føle deg ensom, og hvis du er nedfor, har du alltid en god skulder å gråte på. Å få trøst av den du er mest glad i, er noe å virkelig sette pris på.<br />
<br />
Negativt: Det blir vanskelig å få alenetid hvis du har behov for det. Da må man enten gå en tur, eller sende kjæresten ut. Eller, trekke seg tilbake på soverommet, spesielt hvis man ikke har stor nok bopæl til å ha flere oppholdsrom.<br />
<br />
Positivt: Man får en større familie, siden du har en svigerfamilie også. Det er hyggelig å være sammen med familien til kjæresten, og for å være helt ærlig, så er det flere å dra på middag til hvis man har dårlig råd.<br />
<br />
Negativt: Man får en større familie. Det betyr flere familieselskap, flere å kjøpe gaver til og flere å forholde seg til. Det er ikke så veldig negativt, men er du heldig nok så kan du få en kjempediger familieskare, og da er det vel nesten ikke nok dager i året til å treffe alle sammen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.pinterest.com/pin/457256168387290959/" target="_blank"><img alt="http://www.pinterest.com/pin/457256168387290959/" border="0" height="178" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiadB1XaootISBycdkrF7AEKx9lx4x838Z2btA3VDhAVAa7a3N88wvVyqEQXu_k8DSudR0YgZtFoPmD77jAoBfD9epPYnDutK0snFdPLmhUjNZUcfskTBsjMRu3yputEzbSDxdlsjpZ-M0/s320/notsickofyou.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Å ha en kjæreste å bo sammen med er jeg evig takknemlig for. Selv om vi kan glefse litt til hverandre noen ganger, så er vi jo faktisk glad i hverandre. Man kan ikke gå oppå hverandre og forvente at det er en dans på roser. Jeg og Håvard er jo faktisk litt utfordret der, siden ingen av oss har en jobb. Likevel er jeg sikker på at når den dagen kommer at jeg får meg en jobb, så kommer jeg sikkert til å savne de dagene vi bare kunne være late sammen hele tiden. Det gjelder å sette pris på det man har, før det blir borte. Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-4429458649090851315.post-8769601733458139722013-10-31T20:13:00.000+01:002013-10-31T20:13:54.518+01:00Indiskinspirert middagI dag har jeg ekspermintert litt på kjøkkenet! Jeg har nemlig som mål at innen nyttår, skal så godt som all mat vi spiser være laget selv fra bunnen av. Det er jo en utfordring i seg selv, og det er sikkert mange som tenker at de ikke har tid til det. Men det tar faktisk ikke så lang tid som man tror! Det koster heller ikke så mye som man tror. Det er faktisk billigere i de fleste tilfeller, og man føler seg mye bedre når man spiser sunn, hjemmelaget mat.<br />
<br />
Jeg tenkte jeg kunne dokumentere ekspermimentet mitt i dag. Jeg hadde lyst på noe indisk, så da var det bare å dypdykke inn i kjøleskapet og se hva som var der.<br />
<br />
Først satt jeg ris til koking, for man må jo ha ris til indisk. Deretter hakket jeg paprika, løk og hvitløk. Her er det bare å ta ca så mye du tror du trenger, for en middag til to pleier jeg å bruke 1 gul løl, 4-5 hvitløksfedd og en middels stor paprika.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkVClbAArBKNZzaO30Iguro55vWiKC9DgyTtdvLo8EwaSRfK0fh3IJQNpK7pqzq7irCgJNzB2LU-9Od3pKTPJ2V9c-KuDS3pqw-9nuMwAIzkJg0CrtvrzqPp6xcwMf9j0SKfVlJ2T1ij4/s1600/gr%C3%B8nnsaker.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="130" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkVClbAArBKNZzaO30Iguro55vWiKC9DgyTtdvLo8EwaSRfK0fh3IJQNpK7pqzq7irCgJNzB2LU-9Od3pKTPJ2V9c-KuDS3pqw-9nuMwAIzkJg0CrtvrzqPp6xcwMf9j0SKfVlJ2T1ij4/s400/gr%C3%B8nnsaker.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Etter det kuttet jeg opp kylling, to-tre fileter, avhengig av hvor stor filetene er. Jeg synes det er best med kylling når det er indisk, men man kan jo selvfølgelig gjøre det vegetar ved å erstatte kjøttet med gode, ferske grønnsaker. Og for å få litt god saus, så hadde jeg oppi matyoghurt, men du kan også bruke kokosmelk. Det tror jeg at jeg skal prøve neste gang.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEyepCmWK9IhmpgmtFYNh4ZooblWRf_842SYwvJRlzmBUU7VsyUjWT8qZ4ufMwtZFJskfEKcpAvqPtFqZGoUlbZmBA1IOpEEIXuumQA4jDCuEFPf1MyPyDVMlD7Mqk4Wyl0l0nUzGeBmM/s1600/foood.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="160" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEyepCmWK9IhmpgmtFYNh4ZooblWRf_842SYwvJRlzmBUU7VsyUjWT8qZ4ufMwtZFJskfEKcpAvqPtFqZGoUlbZmBA1IOpEEIXuumQA4jDCuEFPf1MyPyDVMlD7Mqk4Wyl0l0nUzGeBmM/s320/foood.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Jeg stekte kjøttet og krydret det med blandt annet salt, pepper, cumin, ingefær, salvie, chilipulver, koriander og selvfølgelig, det magiske krydderet Tandoori Masala. Det fikk jeg kjøpt på en innvandrerbutikk, der har de mye spennende krydder!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQtZr24aM5aHAjoVAPcuLrkakX0W9oXQKKcZvaGQ1Ic3FyyUQLkbQowsL3U8zne4XVbwuQOQR8zkg27-efs45lE7bnlSPb4gGbWaGhFkDObponKaxj7_P6lnFY_qNqpKGm5LFxo2eExqk/s1600/krydder.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="160" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQtZr24aM5aHAjoVAPcuLrkakX0W9oXQKKcZvaGQ1Ic3FyyUQLkbQowsL3U8zne4XVbwuQOQR8zkg27-efs45lE7bnlSPb4gGbWaGhFkDObponKaxj7_P6lnFY_qNqpKGm5LFxo2eExqk/s320/krydder.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Jeg har selvfølgelig en ingrediens som jeg bruker i nesten alt jeg lager, og det er allehånde. Det er sikkert et krydder som ikke hører hjemme i indisk mat, men akkurat det bryr jeg meg ikke så mye om.<br />
Etter jeg tilsatte grønnsakene (og krydret litt til), hadde jeg yoghurten oppi. Da ble det seende ut slik:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZ6owPjwaB7qQTNg6xBvm-jOCDsHZ4qBEShB_igjrUSfcHHK8nMrPriHcrWbEJVrQpi94WDTxb6bZku9LCXS4aTkfJB2jVyC0UU63wAwAF7Xu89ubzt-HTpTeFR1SlttWL3EiF0DC5-bc/s1600/20131031_180302.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZ6owPjwaB7qQTNg6xBvm-jOCDsHZ4qBEShB_igjrUSfcHHK8nMrPriHcrWbEJVrQpi94WDTxb6bZku9LCXS4aTkfJB2jVyC0UU63wAwAF7Xu89ubzt-HTpTeFR1SlttWL3EiF0DC5-bc/s320/20131031_180302.jpg" width="240" /></a></div>
<br />
Noe av det beste med å lage mat, er den deilige duften det blir i hele leiligheten. Det tar jo ikke så lang tid å lage maten heller, jeg brukte ca 20-25 minutter fra jeg satte på risen til maten var på tallerkenen. Det er jo ca samme tid det tar å lage indisk som du får kjøpt på glass! For meg er det ikke et alternativ lenger å bruke halvfabrikata. Maten smaker mer og bedre når du selv bestemmer hva du skal ha oppi.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNFK3tJfKyyj5fHlmj_Aic1qRu6RFnda6PVjwwkouVLaWRaoFzigfXnssIi0l_1gi3uoiB2hxFbf_AVWDuosVdCmpfep9vTTRjibSGEFa_F-Iz5p82yR5IHB8Jxrjzawn2nfYbhaxI9tw/s1600/20131031_181203.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNFK3tJfKyyj5fHlmj_Aic1qRu6RFnda6PVjwwkouVLaWRaoFzigfXnssIi0l_1gi3uoiB2hxFbf_AVWDuosVdCmpfep9vTTRjibSGEFa_F-Iz5p82yR5IHB8Jxrjzawn2nfYbhaxI9tw/s320/20131031_181203.jpg" width="240" /></a></div>
<br />
Slik så den ferdige middagen ut. Deilig! Vi hadde dessverre ikke naanbrød, men det skal jeg lære å lage meg, så jeg alltid kan ha noen i fryseren. Middagen ble godt mottatt av samboeren, så da kan jeg vel si at eksperimentet var vellykket!Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/00215253603221158189noreply@blogger.com0