Å slite med noe usynlig

Jeg har gått gjevnlig i terapi i snart to år nå. Da jeg startet, klarte jeg ikke å være helt ærlig med psykologen(e) jeg gikk til. Jeg var veldig redd for å bli dømt for tankene mine, og jeg pyntet mye på det jeg sa. Jeg fikk to diagnoser jeg følte meg komfortabel med. Unnvikende personlighetsforstyrrelse, og avhengig personlighetsforstyrrelse. De sto godt i forhold til selvfølelsen min og usikkerheten min. Men, etter hvert følte jeg at disse kanskje ikke stemte helt likevel. Etter å ha flyttet til nytt fylke og ny kommune, fikk jeg en ny behandler. Jeg bestemte meg for å ta av meg alle "masker" og være 100% åpen og ærlig. Nå er vi i gang med å finne riktig betegnelse på hva som feiler meg. Ut i fra dette har jeg gjort meg noen tanker..

Flere av mine nærmeste sier at jeg ikke må være så opptatt av diagnoser. Jeg kan forsåvidt si meg enig, men når du føler at noe ikke stemmer helt med deg selv, så kan det være deilig og beroligene å få satt navn på problemet ditt. Fordelene med diagnoser, er at det blir lettere å behandle. Jeg ønsker selvfølgelig ikke å ha en spesifikk diagnose, men jeg ønsker å få riktig type hjelp, slik at jeg kan håndtere de vanskelige dagene.

Når du sliter psykisk, er det mange som har meninger om dette. Jeg opplever titt og ofte at folk mener jeg bare må "ta meg sammen" og at "alle sliter jo fra tid til annen". Å ha en usynlig sykdom er ikke alltid så lett å forstå av utenforstående. Det hadde vært lettere hvis jeg hadde mistet ett bein eller en arm. Men sånn er det ikke. Psykisk lidelse sitter inni hodet, som ingen kan se. Du ser ikke noen be en kreftpasient om å "ta seg sammen".

Det viktigste for deg som sliter psykisk, er å huske at det ikke er din feil. Du kan ikke noe for den lidelsen du har. Ikke vær redd for å bli dømt av andre for lidelsen din. Blir du dømt, så er det de som dømmer deg som ikke har nok kunnskap. Bare vær ærlig med deg selv. Er du ikke ærlig, blir det vanskeligere å få hjelp.
Og for pårørende, husk at en psykisk lidelse er like slitsomt og til tide like farlig som f.eks. kreft. Ta vare på de du kjenner som sliter, og minn de på, ofte, at du stiller opp for de og at du bryr deg.