Crazy cat lady, sa du?

Jeg og samboeren min hadde hver vår katt før vi flyttet sammen. Så da vi ble samboere, ble vi en lykkelig familie på fire. Ronja, som var min, er to år gammel og veldig mammadalt. Nemo, som var Håvard sin, er en voksen hannkatt på kanskje 4 år. Dette er vi litt usikre på. Han er i hvertfall en original katt. Litt smådum til tider, men ikke mindre elskbar av den grunn.
I tillegg har vi nå en katt i fosterhjem hos oss. Lille Amy. Hun er ekstremt kosete, men liker ikke å måtte dele oppmerksomheten med de to andre. Amy skal være til oss inntil det dukker opp et bedre hjem for henne.

Jeg har tenkt mye på alle disse kattene jeg har, har hatt, eller fremdeles har i familien min. Så tenkte å lage en liten tribute-post til ære for alle mine pelskledde venner!

Dette er August og Brutus.
De levde i 17 år, før vi måtte si farvel til de. Jeg har praktisk talt vokst opp med de god-klumpene.

August var en helt herlig katt. Da han var liten, ble han faktisk kidnappet av noen som hadde hytte ikke langt unna huset vårt. Etter tre måneder, sto han plutselig på døra vår igjen. Det var en tårevåt gjensynsglede for å si det sånn.

Brutus var også helt fantastisk. Da August var borte i tre måneder, lette Brutus etter han. Det er broderlig kjærlighet. Et minne jeg husker meget godt av Brutus, var en gang han kom inn, stolt og fornøyd over å ha fanget en skogsnegle. Problemet var jo bare at sneglen ble som lim i munnen hans, så vi måtte pusse tennene på katten. Det var absolutt ingen enkel affære. Da hele seremonien var over, løp han ut og... ja... fanget en til.

Dette er Lucy. Hun var den første katten som var "bare min". Hun begynte katteårene sine som innekatt, noe som gjorde henne svært kreativ. Hun lærte seg å åpne dører, klatre i gardiner og rive bøker ned fra hyller. Det var aldri et kjedelig øyeblikk med Lucy. Hun var også ekstremt redd for edderkopper.

Dessverre ble hun gal etter ett kull med kattunger, så jeg måtte si farvel til henne etter knapt to år.

 Her er Lucy med kattungene. Dagen etterpå stakk hun av og var borte i flere dager. Katte-elsker som jeg er, kjøpte jeg morsmelkerstatning for katter og satte i gang å pleie disse små nurkene.

Ronja er datteren til Lucy. Jeg har praktisk talt kjent henne siden før hun ble født. Hun er en klok katt, og allerede før hun fikk øyne prøvde hun å komme seg ut av boksen hun og søsknene bodde i. Da Ronja var tre uker, skrek hun konstant. Kattemoren eller de andre søsknene var ikke noe trøst. Hun roet seg derimot ned med en gang hun kunne krype opp i hendene mine. Derfor valgte jeg å beholde Ronja, fordi jeg følte hun valgte meg.

 Her er Ronja som en pitteliten pelsklump, er hun ikke søt?

Her har vi Nemo da. Jeg har blitt veldig glad i han, det må sies! Selv om han går på vegger og ikke skjønner navnet sitt helt. Han elsker å ligge i sengen mellom meg og Håvard, og da koser Nemo seg gløgg i hjel. Han er derimot rimelig skeptisk til Ronja, siden hun dyttet han ut av kjøkkenvinduet vårt etter hun flyttet inn her. Det gikk bra med Nemo, altså. Bare litt skremt.

Denne majestetiske katten er Lurven. Det er mammas katt. Han elsker å ligge i sengen når jeg er på besøk hos mamma og stefaren min. Han er også ekstremt glad i kylling, så han kan prøve å ta maten fra deg hvis han finner ut hva som er på talerkenen.

Dette er Nusse. Hun er Vidar, stefaren min, sin katt. Hun liker også å ligge i sengen når jeg er på besøk. Jeg begynner å ane et mønster her. Hun er så glad i kos, så hvis du begynner å kose med henne, ikke regn med å få fred med det første.

Og sist, men ikke minst. Dette er Amy. Hun passer vi på litt i regi av Dyrebeskyttelsen. Kjempekosete kattepus, og elsker å leke. Dessverre så er det fryktelig dårlig kjemi mellom Ronja, Nemo og henne. Så hvis dere kjenner noen som trenger en kosete og snill kattepus, gi meg et pip!

Det ble veldig mye katter i denne posten, men sånn er det når man har katter over alt. Man knytter bånd til de. Kjæledyr er familiemedlemmer de også!
I tillegg er det en fantastisk hjelp når depresjonen er som verst, å ha en lodden, malende pelsklump på magen. Det er beroligende, det.