fredag 22. november 2013

Bøker, internett og julestemning

http://bellesbookshelf.blogspot.no/2011/06/reading-icons-audrey-hepburn.html

Nå har jeg nesten ikke vært online på en uke! Og det har vært deilig. Jeg har vært innom facebook og nettaviser bare for å holde meg oppdatert, men that's it! Det har jeg virkelig trengt. Jeg har ikke akkurat gjort så mye annet i stedet, men jeg har lest masse. Jeg leste "Harry Potter- Philosopher's Stone" (igjen), Jens Bjørneboes "Haiene", og har begynt på Jonathan Franzens "Freedom". Det er lenge siden jeg har lest så mye, og det var etterlengtet.

http://cdon.no/b%C3%B8ker/bj%C3%B8rneboe,_jens/haiene-9280258

"Haiene" er forresten første boka jeg har lest av Bjørneboe. Har alltid vært litt skeptisk til han som forfatter, for han var jo tross alt litt spesiell. Men boka fenget meg overraskende kjapt, og jeg ble på nytt minnet om hvorfor jeg ikke liker båt. Som hovedpersonen i boka så er det alt under havoverflaten som skremmer meg, og når han beskriver hvordan det er å være i en "liten" båt med 11 kilometer ned til bunnen, så kjenner jeg magen min vrenger seg. Tror denne boka har åpnet for muligheten til å sjekke ut andre romaner av forfatteren også. 

Likevel, merker jeg stadig at internettet tar mye av oppmerksomheten min. Enten det være seg wikipedia, 9gag, pinterest, eller mine nye favoritter thought catalog og imgur. Det som er med meg, er at jeg blir så oppslukt av og hekta på det jeg driver med, at alt det andre havner litt i bakgrunnen. Det at jeg knapt var på internett denne uka var egentlig helt tilfeldig, jeg følte nemlig ikke behovet for å sjekke alle disse sidene.

http://dashburst.com/pic/cats-on-computer/

Det som gjør det litt ekstra gøy med å være offline en periode, er alt det nye som har kommet som jeg nå kan lese meg opp på! Det var den helgevasken, for og si det sånn. Neida. Jo, kanskje litt...

I dag klarte jeg forresten ikke å styre meg lenger. Kongerøkelsen er tent! Nå lukter det deilig jul her, og jeg tror jeg skal pine samboeren min litt og sette på Bing Crosby. Kakao er i tankene, og kanskje jeg blir inspirert til å begynne så smått med julevasken.

http://www.bubblews.com/news/874131-cool-thoughts-for-hot-days-greatest-christmas-crooner-of-all-time

Slenger med en julesang dere kan se på også jeg, bare fordi jeg er i godt humør i dag!


fredag 15. november 2013

Bibliotek og puter

I natt fikk jeg ikke sove, som vanlig før jeg skal noe viktig. Det viktige i dag var et møte med min saksbehandler på nav og behandleren min på dps. I dag var det nemlig fremtiden min som sto på timeplanen, og tror dere jammen meg ikke at den ser lys ut!

http://crunchingsandmunchings.wordpress.com/2012/04/09/top-20-memorable-ya-library-scenes-part-i/

I januar skal jeg begynne å jobbe på bibliotek! Hipp, hipp! Det er bare arbeidsutprøving, så blir ingen lønn og det er bare noen timer i uka, men det passer meg fint. Og så bibliotek da. Bøker over alt! Kan det bli bedre?

Ja, det kan det faktisk, fordi disse to menneskene støttet meg helt og fult og gav meg klarkjør for å søke på høgskolen i Oslo til neste år. Og hva skal jeg gå der, spør dere? Bachelorgrad i Bibliotek- og informasjonsvitenskap! Høres sikkert tungt og trøtt ut, men for meg passer det perfekt. -Tror jeg da.

http://photobucket.com/images/victory%20dance%20gif?page=1

Som jeg har skrevet tidligere i bloggen, så har jeg en tendens til å skifte fremtidsplaner oftere enn andre skifter sokker. Men nå skal jeg forsøke meg i en biblioteksjobb, så tar jeg det derfra tenker jeg.

Uansett, fire timers søvn etterfulgt av en haug med gode opplevelser og nyheter på et navkontor, av alle ting, tar på. Jeg måtte bite i det sure eplet og ha et møte med puta mi da jeg kom hjem.

Det er en fin ting å være glad og i godt humør etter sånne møter! Men om jeg er opplagt nå? Nei. Ikke akkurat.

http://collectionofawesome.com/2012/06/21/cute-sleepy-puppy-gif/

torsdag 14. november 2013

Grått hår og panikk

Den første gangen jeg fant et grått hår husker jeg som om det var i går. Jeg var hjemme hos faren min, og jeg sto på badet midt på natta og glodde på meg selv i speilet. Jeg har et arr etter å ha fått et gardinbrett i hodet da jeg var lita, og det pleier jeg å stirre på innimellom. Den natta der studerte jeg arret mitt som vanlig, og plutselig stoppa hjertet mitt i to sekunder. Hva var det jeg skimtet? Det var noe lyst der oppe, og ikke "riktig" lyst, heller. Neida. Det var grått. GRÅTT! Ett stykk grått hår hadde forplantet seg oppi hodet mitt, og det før jeg fylte 25 også?

http://peonylove.blogspot.no/2008_10_01_archive.html

I stressende panikk dro jeg frem pinsetten og sikta meg inn på det ene hårstrået med skjelvende hender. Det var ikke veldig lett siden det var midt på natta og jeg var drit-trøtt, så det ble en liten hårtust som forsvant. Men jeg fikk hvertfallnappet ut elendigheten. Så der sto jeg da. På badet med et grått hår i pinsetten, og hva som føk igjennom hodet mitt da, det må gudene vite. For plutselig begynte jeg å stortute! Jeg var da ikke klar for å bli gammel! Jeg hadde jo akkurat flytta hjem igjen, og satt der uten utdannelse og ingen jobb, og hvertfall ingen fremtidsutsikter. Jeg var så absolutt ikke klar for å se min egen dødelighet i øynene.

Jeg løp opp trappa og banket på soverommet til pappa, og spurte om jeg kunne komme inn. Gråtkvalt og fæl, med hårstrået i hånda. Han lurte fælt på hva som var galt, og med snørr og gørr tytende ut her og der viste jeg fram det grå beviset på at udødeligheten min brått var slutt. Jeg tror egentlig han lo litt inni seg, men han skjønte nok alvoret det var for meg. Trøst fikk jeg i hvertfall, til tross for å ha vekket han før sola hadde tenkt å komme opp.

 http://elitedaily.com/dating/gentlemen/decoding-crying-woman/

I utgangspunktet burde ikke det ene grå hårstrået være et stort problem for meg. For jeg har strengt tatt ikke hatt min naturlige hårfarge siden tolvårsalderen. Jeg begynte nemlig å putte kunstige farger i håret mitt da jeg fant ut at håret mitt hadde samme farge som en mus. Jeg tuller ikke. Du kunne ha puttet på meg et sirkustelt, og jeg hadde fortsatt sett grå og anonym ut. Den tiden jeg fant ut at hårfarging var en mulighet, hadde jeg mange rare hårfarger og fasonger. Jeg er så glad for at bildebevisene ligger trygt i et album en halv landsdel unna.

Hvis jeg ikke husker helt feil, begynte jeg med lilla hår. Og da jeg ble fjortis bleket jeg det. Det var jo den største feilen jeg noen sinne kunne gjort, for jeg var mistenkelig lik miss piggy. Og det er ikke en god ting. Men jeg var hvertfall fornøyd med det da. Alle venninnene mine hadde blondt hår, og vi kalte oss "Go Blondies". Vær snill og ikke døm oss for det. Jeg gikk lei av blondinevitser og tørt kvistehår etter noen måneder. Og da farget jeg det svart, med en blå stripe som ble grønn da jeg vasket håret. Jeg følte meg dødsrå, jeg begynte å høre på alternativ musikk, som The Cranberries og gikk stort sett bare i svart. Men jeg var så original og unik. Syntes jeg da.

http://rebloggy.com/post/tim-burton-film-black-and-white-beetlejuice-winona-ryder-gif-beetlejuice/28650162312

Heldigvis tok jeg til fornuften noen år senere, og fant ut at jeg ville bare ha naturlig brunt hår. Og det holder jeg fremdeles ved. Jeg går bare opp eller ned noen toner for forandringens skyld. Hele poenget med å farge håret var jo for å slippe å se ut som bestemor skogmus, og jeg føler meg ganske vel med å farge håret en gang i blandt. Da jeg først fant grå hår fikk jeg et plutselig behov for å farge det. Men nå haster det ikke så veldig, faktisk. Jeg liker ikke de grå alderdomstegnene ennå, men jeg ser litt for meg at om noen år, når jeg har fått en utdannelse og jobb, så kan jeg sette pris på dem. Når jeg liksom er klar for å eldes med verdighet.

Grått hår er jo tross alt bevis på at man har litt visdom i toppen.

http://media-cache-ak0.pinimg.com/originals/0c/ce/b0/0cceb024d3b496fddb4ca690c8d5d895.jpg

Inspirasjonen til dette innlegget fikk jeg fra bloggen Et dryss kanel. Les innlegget her!

onsdag 13. november 2013

Å lære av erfaringer

http://media-cache-ec0.pinimg.com/originals/60/7a/eb/607aeb6c835d17a704c56e60d3bb1a7f.jpg

Jeg la meg selv inn på psykiatrisk avdeling i fjor rundt påsketider. Det var beregnet tre uker for meg der inne. De tre ukene kommer jeg aldri til å glemme. Jeg synes ikke akkurat oppholdet hjalp så mye på psyken min, men det jeg erfarte har kommet godt med, og jeg lærte mye av systemet, men mest av de jeg var innlagt sammen med.

Det var ikke noe alvorlig galt med meg, jeg var riktig nok deprimert og trengte å komme bort fra hverdagen. Det var deilig å være der til å begynne med. Jeg hadde noen å snakke med døgnet rundt hvis jeg ville, men jeg var skeptisk til de andre der. Det var jo de som var gale, ikke meg. Så feil kan man ta. Etter å ha blitt kjent med dem, lærte jeg at de var de mest sympatiske og empatiske menneskene som finnes. Det var full forståelse for alt. Hvis jeg sa jeg var sliten, så var det nok. Jeg trengte ikke å forklare meg for noen (bortsett fra de som jobbet der, selvfølgelig). De skjønte meg, og det var uvant.

De tre ukene ble som en boble for meg. Noen ganger lengter jeg tilbake, for å kunne omgås mennesker som vet hvordan det er å være deprimert, ha angst, å plutselig bli så utmattet at du bare har lyst til å legge deg ned akkurat der du er for å grine. Jeg savner å ikke måtte forklare meg hele tiden. For å se på det litt svart-hvitt, så er det ikke lett for en som er frisk, å skjønne hvordan det er å være syk.

http://xaxor.com/funny-pics/35365-funny-depression-comics.html

Det er så mye mistanker rundt det å være psykisk syk. Folk sier at man må ta seg sammen, alle er jo deppa til tider. Ja, alle kan være deppa noen ganger, selvfølgelig. Men hva når denne følelsen tar overhånd? Når hele dagen, uka, måneden, året er gjennomsyret av en tung sky som henger over hodet konstant? Hva med alle de gangene du våkner og er mer trøtt og utslitt enn da du la deg kvelden før? Hva med alle gangene du er trøtt og sliten mens du drømmer? Det kaller ikke jeg å være deppa. Det er depresjon.

Jeg tenker ofte på de personene jeg ble kjent med da jeg var innlagt. Noen har det gått bra med, noen overlevde ikke utskrivelsen. Jeg lærte en meget viktig ting i løpet av de tre ukene. Systemet er avgjørende for hvordan livet på utsiden av sykehuset blir. Jeg personlig føler jeg fikk en bra oppfølging, men jeg vet at noen ikke fikk det. Noen ble nesten kastet ut før de var klare. Kastet ut i en hard verden som ikke har forståelse for at hodet ikke alltid er logisk. Hvis du er uheldig og støter på feil person i et slikt system, så kan du møte på problemer gang på gang. Jeg er evig takknemlig for at jeg stort sett har hatt gode støttespillere, men jeg ser jo at i et slikt system er vi ikke mennesker lenger, men en brikke som må flyttes på.

Etter de tre ukene jeg var innlagt, følte jeg ikke så stor forandring. Men jeg følte meg rik på lærdom likevel. Jeg, som sikkert mange fler, dømte folk som var innlagt. Helt til jeg var der selv. Jeg er så takknemlig for å ha møtt disse menneskene, det var de som lærte meg at jeg må akseptere situasjonen jeg er i. Jeg må akseptere at jeg ikke greier ting lenger, som jeg greide før. Men jeg kommer til å klare det, jeg kommer meg ut av den grøfta jeg er i akkurat nå. Jeg må bare ta tiden til hjelp. Selv om mine medpasienter ikke akkurat sa det med disse ordene, så var det et budskap i de historiene de delte med meg.

http://media-cache-ak0.pinimg.com/originals/74/c7/a2/74c7a2928ee441ebda7f26cf2748b1cf.jpg


Nå er jo ting ganske mye bedre for meg, men jeg har fremdeles en lang vei jeg må gå. Det er verdt bryet og slitet, for til slutt kommer jeg til å nå målet mitt, og jeg gleder meg til den dagen. Jeg gleder meg til jeg kan si jeg har jobbet meg gjennom depresjoner og andre diagnoser, og kan leve et normalt liv med en utdannelse eller en jobb jeg setter pris på. Jeg gleder meg til den dagen jeg våkner uthvilt og opplagt.

Det er mye å se fram til, og det er så verdt å jobbe for!

mandag 11. november 2013

Hipp hurra for husarbeid

I morgen kommer min kjære mamma og hennes mann Vidar på besøk. Det er lenge siden jeg har sett de nå, så det blir koselig. Men før foreldre med følge kan komme på besøk, må leiligheten shines. Det er vel ganske standard når foreldre og svigerforeldre kommer på besøk. Vi vil jo vise at vi har blitt voksne, og kan ta vare på oss selv.

http://knowyourmeme.com/memes/x-all-the-y

Nå er det ikke sånn at leiligheten ser ut som et bomba traktorlass sånn ellers, men det er disse små tingene som mødre gjerne ser, som vi kanskje ikke tenker over. Som å tørke støv av stålampa, dra frem sofaen for å kverke alle hybelkaninene eller å kaste den ene planta som ikke har overlevd uten vann. Det kan være en riktig utfordring det!

http://thespringmount6pack.com/2013/09/cleaning-harder-looks-facebook-funny/


Nå synes egentlig jeg at vi begynner å bli ganske husreine her. Gubben tar oppvaska og søpla, mens jeg tar resten. Å rydde gjør vi begge to. Jeg synes vi faktisk har det ganske greit jeg! Hender jo ting hoper seg opp, men hvem kan være helt ærlig og si at det aldri hoper seg opp hjemme? Noen dager frister klesvasken, oppvasken og gulvasken meget lite.

I dag har jeg derimot gjennomført en masseutryddelse av hybelkaniner og vært kirsten giftekniv for sokker. Sokkebusinessen er forresten ekstremt tørt. Anbefales å gjennomføre foran noe underholdende på TV. For å ta en spansk en, vasker jeg gulvet med grønnsåpe i morgen før disse voksne kommer, så lukter det ekstra rent og pent.

http://www.captionite.com/view/2279/

Nå sitter jeg i min mest komfortable uglepysj og overveier sterkt en kopp kakao. Etter alt hybelkaninfjaset og sokkeslitet, synes jeg det er vel fortjent.

Ha en fiffig uke!

søndag 10. november 2013

Ønskeliste!

Det kryper ikke fult så sakte, men hvertfall helt sikkert i mot jul. Og hva er vanlig i disse før-førjuletider? Jo, det er ønskelister. Unger så vel som voksne skriver ned alt de kunne tenke seg, uten å tenke på rimelighetenes grenser. For det er jo tross alt gratis å ønske seg.

http://www.wallpaperup.com/98020/Grumpy_Cat_Meme_Pictures_humor_funny_cats_christmas.html

Jeg liker ikke når folk spør hva jeg ønsker meg. Det stopper opp i hodet mitt, og alt som kommer ut av kjeften er noe uforståelig hvesing, mens jeg prøver å komme på noe jeg kan ønske meg som vedkommende kan ha råd til. For å være ærlig, så er alt jeg ønsker meg stort sett for dyrt til at noen kan kjøpe og gi meg det i gave. Jeg har jo ikke råd til det en gang. Det sier jo seg selv at det jeg ønsker meg, er ting jeg ikke har penger til.

Siden jeg er en ivrig liste-entusiast, tenkte jeg at jeg kan jo skrive ønskelista mi her på bloggen også! Da er det noen som ser den hvertfall. Så værsågod! En liste over ting jeg ønsker meg. Ikke i prioritert rekkefølge altså.

 - Ny sofa. Ja, jeg sa jo jeg ønsket meg dyre ting. En ønskeliste, er en ønskeliste. Uansett, sofaen vår er så fæl å sitte i, at jeg frykter for hekseskudd og tidlig utvikling av leddgikt. Vi trenger en ny!

- Ny laptop (Fortsatt ingen pristak!). Laptopen min høres ut som en flyplass på speed, men er treigere enn en skilpadde. Dessverre.

- Nye klær! Åh, jeg er så lei av de jeg allerede har, og jeg tror ikke jeg eier et eneste plagg uten hull i. Hvis noen bare kunne kjøpt klær for meg, hadde jeg blitt kjempeglad. Jeg liker bare å kjøpe klesplagg jeg ikke trenger (som skjerf og sokker).

- Nye kjøkkenkniver. Jeg har egentlig bare en, og den er sløvere enn en tenåringsgutt.

http://www.amazon.co.uk/Sloping-Coloured-Knifes-Acrylic-Fusion/dp/B00CD20S32/ref=sr_1_12?s=kitchen&ie=UTF8&qid=1384109691&sr=1-12


- En dag på spa. Her er det ikke behov for noen forklaring.

- Bedre internett. Men det skjer jo ikke før vi flytter herfra, dessverre.

- Et stort bonsai tre, fordi de er kjempekule.

http://jucktion.com/forum/nature-and-science/japanese-cherry-bonsai-tree/msg2049/#new

- Et polaroid kamera. Jeg digger dem, selv om de er litt upraktisk.

- Ny piercing. Jeg har ikke helt bestemt meg hvor, men har lyst på noen fler hull hvertfall.

- Bøker. Mange bøker, alle slags bøker! Fine, gamle, nye, engelske, norske, eventyr, biografi, hva som helst!

- Alt mulig rart fra Lush. 

- Mummikopper! Jeg har lyst til å begynne å samle på dem.

http://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/nok1/Kitchen_Dining/Moomin+mugs/13270/Lille+My+Mummikopp

- En skikkelig god lenestol, som jeg kan krype oppi med en kopp te og en Harry Potter-bok.

- Ny stekepanne, fordi min har bulker og et veldig løst håndtak som ikke kan strammes. Don't even ask.

- Big Bang Theory-sesongene, New Girl sesong 2, Side om side (fra nrk), og Girls. Alle disse seriene vil jeg gjerne ha til odel og eie.

- Totoroteppe med hette, er ikke det kult, så vet ikke jeg.

http://www.geekstyleguide.com/the-cloak-will-make-you-look-like-totoro/

- Og så ønsker jeg meg fred i verden, snill kjæreste og godt vær og sånn. Selvfølgelig.

Du er mer enn velkommen til å innvilge noen av ønskene mine.
Hva ønsker du deg?

lørdag 9. november 2013

Offline

http://www.fanpop.com/clubs/the-aristocats/quiz/show/120499/true-false-kittens-eavesdrop-on-omalley-duchess-while-talking-on-rooftop

I dag skal vi ha kjærestedag. Det vil si, fra klokken 18 skal ingen av oss bruke internett. Da er det god mat, god underholdning med Stjernekamp på nrk (vi heier selvfølgelig på Silya!), og bare kose oss i hverandres selskap. Det høres kanskje litt rart ut at vi som er sammen 24-timer i døgnet på ha slike dager, men vi gjør faktisk ikke så mye sammen. Vi sitter stort sett på hver vår laptop og gjør ting på nettet hver for oss, og ja, da glemmer vi fort å ha litt kjærestetid.

Derfor har jeg bestemt at i dag er det null tilgang på internett. Kanskje jeg til og med skal skru av hele smæla? Mobil, data, nettbrett, trådløs ruter. Det er så lite som skal til for å bli distrahert. Det plinger jo over alt hvis det skjer noe på facebook, og nysgjerrig som jeg er så kommer ikke jeg til å la telefonen bli liggende lenge hvis den plinger. Lurer på om jeg får samboeren med på det, jeg.


Det fine med å kunne ha litt kjærestetid, er at vi kan snakke sammen om viktige ting uten alle disse distraheringene. For det er jo det all teknologien er. Små dingser som tenker for oss og distraherer oss fra ting som egentlig er viktig. Egentlig burde man kunne slå av disse dingsene oftere enn bare når man trenger kjæreste tid.

Jeg tror jeg faktisk skal ha en dag i uka jeg, der alt skal være avslått. Det er jo faktisk ganske deilig når ingen kan få tak i meg. Tenk på alt som blir lettere å få gjort da! Lese bøker, gjøre husarbeid uten distraheringer, la tankene vandre, gå tur, kanskje komme opp med noe nytt og kreativt? Det er i hvertfall ingenting å tape på å være offline noen timer.

http://www.quickmeme.com/

Da skriver jeg det her, sånn at det blir offentlig: Jeg utfordrer meg selv til å være offline minst en dag i uka framover! Nå når alle dere vet dette, må jeg jo faktisk gjennomføre det også. *kremt*

Er det noen andre som blir med på den utfordringen? Eller hva slags unnskyldninger har dere? Jeg har nemlig mange, men de skal jeg overse ganske overlegent.

Som musikk i mine ører

http://media-cache-ec0.pinimg.com/originals/1b/b3/eb/1bb3eb2773f55b5e0303ad089b22ff06.jpg

Musikk er veldig viktig for meg. Jeg liker å ha musikk rundt meg hele tiden, selv om det noen ganger er deilig å ha det stille også. Jeg er sikker på at jeg har en låt til en hver sinnstemning som finnes. Hvis jeg skal beskrive musikkstilen min med ett ord, må det bli eklektisk. Jeg hører på alt mulig rart. Det er lettere å si hva jeg ikke hører på, og det er danseband og country. Det får du aldri høre hos meg. Men 20-tallsjazz, heavy metal, japansk pop, rockabilly, punk, electropop, ja alt mulig rart, det kan jeg virkelig kose meg med.

Og når det er midt på natta, som nå, så kan jeg godt finne på å lage en spilleliste med musikk jeg har lyst til å høre på akkurat nå. Det har jeg selvfølgelig gjort i dag, og da tenkte jeg at jeg like gjerne kunne dele denne lista her på bloggen. Jeg bruker spotify, så hvis du har det kan du trykke her for å høre på lista mi.
Hvis du ikke har spotify, anbefaler jeg deg å skaffe det. For det er helt genialt! Eller så kan du se på bildet under for å se hva jeg hører på når jeg er hjemme alene midt på natta. Samboeren er nemlig ute og spiller musikk med kompisene sine, så da er jeg musikksjef!


Det er litt forskjellig musikk jeg synes er deilig, men det er ikke en brøkdel av hva jeg hører på ellers. Men ta en liten lytt! Er det noe du har hørt før, eller aldri hørt på lista?

torsdag 7. november 2013

Gladliste

http://mylusciouslife.com/luscious-quote-it-wont-be-boring/

 I dag er en fantastisk fin dag! Jeg kjente det med en gang jeg sto opp. Hva annet kan jeg gjøre enn å skrive en liste over fine ting som gjør meg glad i dag?

- Det snør vaskekluter i dag! Hipp, hipp! mitt indre barn gleder seg til det blir helt hvitt ute.

- Det er fine potespor på trappa.


- Å sitte og drikke kakao mens Ronja og Nemo ligger og maler på hver sin side av meg, det er jo det koseligste som er!

- Å se et av favorittbandene sine på en nesten-konsert! Vi skal se en konsert Muse hadde i Roma i juli på kino i kveld. Det blir stas!

http://www.gigwise.com/news/85165/muse-our-new-live-in-rome-concert-movie-was-inspired-by-u2

 - Sitte på i bil i snøværet, særlig om kvelden. 

- Lage hjemmelaget Korma i dag med Nanbrød, nam-nam.

- Jeg er fremdeles tålelig fornøyd med den nye frisyren min.

- Å være takknemlig for å ha en så fin kjæreste som holder ut med meg!

http://iwastesomuchtime.com/on/?i=82104

 - Jeg er også takknemlig for å få litt alenetid før kjæresten står opp. Man trenger det innimellom.

- Føle seg fin i ny kjole.

- Jeg gleder meg til mamma og Vidar kommer på middagsbesøk til uka.

- Det er 47 dager til jul! På tide å begynne med juleforberedelsene nå.

- Jeg har jukset litt, og har begynt å høre litt på julemusikk *kremt* Det er jo så koselig! Og så er det litt innafor når det ikke er veldig julete musikk, synes jeg da. Hør på denne!



- Å gå ut og få mase fine snøfnugg i håret.

- Lukten av nyvasket tøy

- Å kjenne det klør litt i fingrene for å komme i gang med husarbeidet (veldig uvanlig, men jeg tar i mot den gleden!).

- Lete etter julegaver til mine kjære på nett.

Det er så mange ting å være glad for i dag, at jeg tror jeg kunne ha skrevet på lista i evigheter! Er det ikke deilig å ha en dag der alt føles bra ut? Jeg føler meg som en superhelt i dag. Ingenting kan stoppe meg!

Ha en fin-fin torsdag!

Hvorfor dobbeldyne er en dårlig idé

http://www.pleated-jeans.com/2013/11/06/funny-pic-dump-11-6-13/#more-76834

Jeg og samboeren skal aldri ha dobbeldyne, bare så det er sagt. Jeg vet ikke om situasjonen hadde vært slik som på bildet, eller motsatt. Jeg er ekstremt glad i dyna mi, og nekter å dele. Nekter!

onsdag 6. november 2013

Hårfine samtaler

http://www.thefunnyphotos.com/html/kitties_16.html

I går var jeg hos frisøren. Jeg både elsker og hater å sitte i en frisørstol med spotlight som lyser opp hver eneste urenhet og begynnende rynker. Jeg elsker det, fordi jeg synes det er så deilig at noen fikler med håret mitt, og innimellom så blir det jo faktisk ganske bra resultat. Jeg hater det, fordi jeg må sitte en time eller mer mens en fremmed person er langt innafor komfortsonen min, og det blir verre når denne personen i tillegg skal prate. Jeg, som den introverten jeg er, svarer bare med noen grynt og kortest mulig respons. Den eneste pratingen som skal foregå er om håret i frisørens sakser.

Jeg har i lang tid vurdert å klippe det lange håret mitt. Det er jo egentlig ganske ulogisk, for nå har jeg spart til langt hår ganske lenge, og når det nå var i en ganske bra lengde, nei da skulle det vekk. Ganske selvsikker satte jeg meg ned i stolen og ga beskjed om hvilken lengde jeg ville ha, og spurte hva frisøren mener om det. Det er jo faktisk de som er kyndige, og skal se hva som passer. Hun sa seg enig, og saksen begynte å gå. Jeg så lokkene mine falle ned på gulvet, og det føltes befriende. Endelig. Vekk med alt tjafset!

http://www.graboneblog.co.nz/2013/08/five-animals-who-have-better-hair-than-you/

Til å begynne med virket frisøren som min type person. Ikke noe småprat. Jeg satt i min egen verden og filosoferte. Så kom det spørsmålet ALLE spør om. "Hva jobber du med da?" Jeg vet jo det er et forsøk på å være hyggelig for å få i gang en liten samtale. For alt jeg vet er det kanskje kjedelig å stå hele dagen lang og klippe lokker uten at noen sier noe. Men jeg hater det spørsmålet. Mest fordi jeg ikke har en jobb, og da får jeg et skikkelig dilemma. Skal jeg være ærlig? Eller blir det for mye informasjon til en stakkars frisør? Jeg kan jo ikke lyve heller, det blir for dumt. Hvor mye kan jeg egentlig si til dette vedkommende jeg aldri har møtt, og sikkert ikke kommer til å møte igjen før panneluggen trenger å klippes til jul? Alt dette suser igjennom hodet mitt i noen nanosekunder etter spørsmålet har kommet.

"Nei, jeg er arbeidsledig, jeg!" Det er vel det nærmeste jeg kommer både løgn og sannhet. Kan jo ikke si jeg er sykemeldt, i tilfelle det kommer oppfølgingsspørsmål om hvorfor. Jeg vil ikke brette ut at jeg ikke jobber fordi både psyken og helsa nekter å være med på leken. I stedet får jeg en "åja" tilbake. Ikke noe mer. Det blir en småklein stemning de neste sekundene før hun spør om hva jeg vil jobbe med da. Sukk. Enda verre spørsmål. Jeg aner jo ikke hva jeg vil, så jeg bare kvester ut at jeg håper på en butikkjobb, eller no. Eller no er fint å si. Jeg får nok et "åja" tilbake, før det blir kleint igjen. Jeg smiler litt for meg selv. Det er ikke bare meg som ikke er så god på smalltalk!

http://weknowmemes.com/2013/01/an-introverts-worst-nightmare/

Resten av timen fikk jeg sitte i fred med tankene mine. Kanskje hun skjønte at jeg var like dårlig som henne på å prate om ingenting, men stemningen var betydelig bedre da ingen av oss sa noe. Noen ganger lurer jeg på om det er obligatorisk for frisører å prate om intetsigenheter og været. Jeg føler det er litt det samme som når du er hos tannlegen og sitter med gapet fullt av slanger og hva det nå ikke er, og tannlegen spør om det er kaldt ute eller ikke. Det kommer jo ikke noe som likner på norsk ut, men tannlegen jatter med. Sånn er det i frisørstolen også. Her sitter du og får panneluggen klipt, og frisøren spør om et eller annet, og før du får åpnet munnen ordentlig og svart, har du fått kjeften full av hår. Deilig.

Uansett. Etter frisørtimen var over, hadde jeg en halvmeter kortere hår, og følte meg veldig fornøyd. Kjæresten ble visst fornøyd han også, for han bare gliste som en nyfôra sau. Jeg angrer meg nesten ikke heller, selv om jeg ikke lenger kan ha en ordentlig hestehale som svinger når jeg går. Men noen ofringer må man gjøre for å være forfengelig.

tirsdag 5. november 2013

Leieboer med kjæledyr

Jeg har en fast morgenrutine. Før jeg kommer meg ut av senga, skumleser jeg nyheter fra sol.no sine sider. Der kom jeg over en artikkel som vekket meg litt mer enn vanlig. Det sto nemlig om ei jente som ikke finner seg leilighet på grunn av at huseiere ikke godtar kjæledyr. Dette problemet har nemlig jeg også hatt, og har for så vidt ennå også. Samboeren min og meg har jo to katter, og planer om å flytte mer sentralt i løpet av neste år. Men hvis man kikker kjapt gjennom leieannonsene på finn, så står det på så godt som alle; "ingen dyr tillat".

http://www.fanpop.com/clubs/cats/images/33440930/title/cute-cats-photo

Jeg synes det er litt merkelig jeg da. Hvorfor kan man ikke ha kjæledyr? I artikkelen står det at huseierene frykter slitasje, og i kommentarene under er det mange som mener det er lukt og skader de er redde for. Da har jeg noen spørsmål.. Hva er vitsen med depositum hvis ikke pengene kan dekke eventuelle skader fra kjæledyr? Hvis huseierene er så redde for skader, da kan de jo ikke leie ut til folk med barn heller? Unger kan jo tross alt tegne på veggen eller parketten, de kan tisse på gulvet de også, like mye som kjæledyra.

Hvis leilighetene ikke har depositum kan jeg si meg enig i at kjæledyr, men også unger, ikke har noe der å gjøre. De fleste leilighetene i dag har et depositum på tre ganger husleie, det burde man jo kunne komme langt med. I tillegg vil jeg foreslå, at dersom leietaker har dyr, kan det være et felt i leiekontrakten hvor det står at leietaker er ansvarlig for eventuelle skader dyret påfører leiligheten. Jeg som både leietaker og katteeier hadde gladelig signert dette for å kunne bo et sted. Jeg som katteeier vet jo også at kattene mine er renslige og veloppdragne, så jeg vet at dette ikke er en risiko for meg. Leietakere som ikke vil signere, har kanskje ikke god nok styring på dyra sine, og da kan de bare ha det så godt etter min mening. Vil man få ting på sin måte, må man være villig til å ofre noe (i dette tilfelle, penger).

http://www.camelcitydispatch.com/animal-control-offering-rabies-vaccinations-february-2nd/cute-dog-jumping1/

Jeg skjønner jo at i enkelte tilfeller så kan det være vanskelig å ha kjæledyr i leide boliger. Jeg har forståelse hvis huseier kommer med en rettferdig årsak, som for eksempel at man har felles gang og ungene deres har astma. Jeg respekterer det. Jeg respekterer også hvis huseiere er skeptisk til hunder, for de kan jo bjeffe. Men dette burde gå på leietaker, kanskje leietakeren med den søte lille hunden kan vise frem bevis fra dressurkurs.

Uansett, poenget mitt er at man som huseier og leietaker må ta noen sjanser. Huseier burde se an leietakerene, leietakerene burde være villig til å erstatte dersom noe hadde blitt ødelagt. Da tror jeg mye hadde løst seg.

Her har dere forresten artikkelen jeg leste om Deborah som ikke får leie.

Vil du bli med til Madagaskar i morgen?

http://styleinspades.com/2010/01/17/idolize-zooey-deschanel/

 Okei. Hvis du noen gang skulle gjort noe en annen person ber deg om, hva skulle det vært? Har du noen grenser? Tenk om det du ble spurt om endret livet ditt totalt, slik at du så på verden med helt nye øyne?
Ville du gjort det uten å nøle? Eller ville du tenkt over konsekvensene? Spiller det noen rolle om det er en fremmed som spør deg eller en bekjent eller venn?

Jeg sitter her i den slitne, noe ukomfortable skinnsofaen vår, full på kakao og chocolate-chip-cookies og tenker på rare ting. Hvor ellers enn på bloggen kan jeg få utløp for det? Jeg filosoferte noe veldig da jeg kom fram til spørsmålet mitt. Jeg vet ikke om jeg har et svar en gang. Ville jeg gjort noe bare fordi noen spurte meg om det? Og da snakker jeg ikke om vanlige ting som å ta oppvaske eller å hente posten. Jeg tenker mer på "vil du bli med til Madagaskar i morgen"-type spørsmål.

http://media-cache-ec0.pinimg.com/originals/93/64/e2/9364e210313dc893e4e16ace5796e309.jpg

Det finnes jo selvfølgelig varierende grader av slike spørsmål også. Så i stedet for å bli med til Madagaskar, skal jeg be dere om andre ting. Kanskje jeg kan forandre livene deres? Kanskje ikke. Det er jo verdt et forsøk, og da satser jeg litt på at livene deres kan bli forbedret da, vel og merke.

Les en bok! Sjokk at jeg ber om det, for jeg har jo aldri lest en bok... *kremt* Jeg mener det riktig nok, finn en bok som kan bety noe for deg, som du kan lese om og om igjen, og kanskje anbefale videre til dine nære og kjære. Jeg husker den første boken jeg leste som jeg følte virkelig forandret meg, det var Alkymisten av Paulo Coelho. Fine boken.

http://indulgy.com/post/jcV6me9UH1/audrey-hepburn-readingshe-famously-wrote-

Smil! Selv om dagen helst burde vært trekt ned i do før du sto opp, smil. Det gjør så mye med deg! Det er jo noe som heter å "fake it till you make it", og jeg tror det er noe i det. Hvis noen er gretne og fæle mot deg, smil til de! Det treffer nemlig en nerve, og du går ut som en vinner. Smil, smil, smil!

Tenk positivt. Alt som skjer, skjer for en grunn. Det er ikke sikkert det er så lett å se det når du står med beina godt planta i salaten, men etter hvert så dukker det opp noe som ellers ikke ville dukket opp.

http://syudadaridzuan.blogspot.no/2012_09_01_archive.html

Se på alt du har rundt deg som du kan være takknemlig for! Gode venner, fin kjæreste, familie som er glad i deg, eller så grunnleggende som at du har tak over hodet. Det er kanskje litt forenklet tankegang, men det er faktisk folk her i verden, ja til og med Norge, som ikke har disse tingene vi så gjerne tar for gitt.

Ikke vær redd for å være deg selv! Det er så mange som gjerne vil fortelle deg hvordan du skal kle deg, hva slags musikk du skal høre på, eller hva slags TV-programmer du skal like. Det er ingen skam i å gå sin egen retning. Om du er alene i vennegjengen som digger et eller annet, vær stolt over det! Ikke skjul det bare fordi ingen andre liker det.

Da gjenstår det bare å avslutte med et fantastisk sitat fra en fantastisk mann:

http://media-cache-ak0.pinimg.com/originals/12/d9/88/12d988a1f018672a106fd426872b29c4.jpg


lørdag 2. november 2013

Å bo med kjæresten sin

http://weheartit.com/entry/84618820/search?context_type=search&context_user=lea_ppt&page=15&query=love

Jeg har reflektert over det å være samboer. Det er mye som veier både for og i mot det å fakisk bo sammen med kjæresten sin, og nå har jeg noen måneders erfaring med dette. Jeg føler meg derfor veldig kvalifisert for å lage et innlegg med noen positive og negative sider med å ikke bo alene lenger.

Positivt: Man slipper å spise middag alene. Dette er et stort pluss! Det er alltid kjipt å lage middag selv, og måtte spise den alene i tillegg. Når man er to, kan man faktisk ta seg tid til å lage litt god middag.

Negativt: Det finnes ikke rom for sushi, linsesuppe eller annet sunt snadder man liker! En ekte mann skal ha kjøtt. Helst kjøtt, med kjøtt ved siden av, og litt ekstra kjøtt oppå toppen. Nå skal det sies at jeg er litt heldig da, Håvard spiser det meste jeg lager, men det er en del goder jeg må sløyfe.

Positivt: Man slipper å stresse med å dra ut i helgene og stæsje deg opp i håp om å finne drømmeprinsen. Jeg er ekstremt takknemlig for at jeg slipper å stå i kø blandt svette, illeluktende mennesker i helgene. Nå kan jeg bruke helgene på å sitte i armkroken til kjæresten og se på nrk.

Negativt. Man drar ikke ut lenger! Ja, man slipper å føle at man må ut, men resultatet blir jo at man aldri drar ut. Det blir for komfortabelt å sitte i sofaen med joggis og håret i en høysåte på toppen av hodet. Og de gangene man faktisk drar ut, må vi tåle å høre at vi "aaaaaldri drar ut lenger", eller "det er jammen meg på tide at dere kommer dere ut igjen!"

http://unearthedcomics.com/comics/recently-single/

Positivt: Å sitte i armkroken og se film. Det er så koselig! Enten det er en skummel skrekkfilm, eller en romantisk komedie, føles det trygt og fint å ha en arm rundt seg.

Negativt: Å aldri få sett disse "guilty pleassure"-filmene. Ja, jeg snakker om Twilight, Clueless, Bring it On, Legally blonde, osv.. Det er ikke egnet for kjæresteøyne. Men så er det jo filmer han ikke får sett også da, som f.eks Saving private ryan og andre krigsfilmer. Det blir nok likt fordelt, tenker jeg.

Positivt: Å alltid vite at man har en date! Enten det være seg julebord, familieselskap eller andre sosiale happenings. Det er fint. Det å slippe å dra i bryllup solo føles som en fantastisk befrielse.

Negativt: Hmmm.. Tror jammen ikke det er noe negativt med å ha en fast date, jeg. Du kjenner kjæresten, kjæresten kjenner deg, dere har faste tegn for å vise når det er på tide å dra hjem, og man kan sitte å snakke dritt om andre på festen uten å være redd for å drite på leggen.

Positivt: Å ikke sove alene lenger. Det er noe trygt og koselig med å ha noen å sove sammen med. Å ha noen å småprate med før man sovner er det beste!

Negativt: Å ikke sove alene lenger. Man må faktisk dele seng. Høre på snorking, skjæring av tenner eller prating i søvne. Noen tar hele senga, andre tar dyna. Det er koselig å ikke sove alene, men det er faktisk litt deilig å kunne ha senga for seg selv innimellom.

http://media-cache-cd0.pinimg.com/originals/54/09/6b/54096bdbe74bf43d7a9e4a17d350d1a4.jpg
 Positivt: Dette er kanskje litt lite romantisk, men det er veldig positivt. Å kunne dele på utgiftene! Det er dyrt å være singel i Norge. Mat er dyrt, strøm er dyrt, tak over hodet er dyrt, man må nesten være to for å kunne ha en grei standard. Tro meg, det har jeg erfart på både godt og vondt. Det føles betryggende å være to om utgiftene, og det blir lettere å spare til hardere tider når man ikke er alene om alt.

Negativt: Når man bor sammen, blir man jo kjent med kjæresten sine positive og negative sider. Du kan finne ut at han er ekstremt god til å henge hyller, vaske opp eller holde stua ryddig, men så har han mindre gode sider som f.eks skittentøy på gulvet, våte håndklær på badet og at du må mase for at han skal ta ut søpla. Det stopper dessverre ikke der. For han får jo se hvor rotete du er på kjøkkenet til tross for at du lager god mat, og at du drøyer klesvasken til det er tomt i skapet. Man må verdsette de positive egenskapene, og akseptere de negative, for det finnes jo tross alt ingen som er helt perfekt.

Positvt: Du har alltid noen å prate med! Du slipper å føle deg ensom, og hvis du er nedfor, har du alltid en god skulder å gråte på. Å få trøst av den du er mest glad i, er noe å virkelig sette pris på.

Negativt: Det blir vanskelig å få alenetid hvis du har behov for det. Da må man enten gå en tur, eller sende kjæresten ut. Eller, trekke seg tilbake på soverommet, spesielt hvis man ikke har stor nok bopæl til å ha flere oppholdsrom.

Positivt: Man får en større familie, siden du har en svigerfamilie også. Det er hyggelig å være sammen med familien til kjæresten, og for å være helt ærlig, så er det flere å dra på middag til hvis man har dårlig råd.

Negativt: Man får en større familie. Det betyr flere familieselskap, flere å kjøpe gaver til og flere å forholde seg til. Det er ikke så veldig negativt, men er du heldig nok så kan du få en kjempediger familieskare, og da er det vel nesten ikke nok dager i året til å treffe alle sammen.

http://www.pinterest.com/pin/457256168387290959/

Å ha en kjæreste å bo sammen med er jeg evig takknemlig for. Selv om vi kan glefse litt til hverandre noen ganger, så er vi jo faktisk glad i hverandre. Man kan ikke gå oppå hverandre og forvente at det er en dans på roser. Jeg og Håvard er jo faktisk litt utfordret der, siden ingen av oss har en jobb. Likevel er jeg sikker på at når den dagen kommer at jeg får meg en jobb, så kommer jeg sikkert til å savne de dagene vi bare kunne være late sammen hele tiden. Det gjelder å sette pris på det man har, før det blir borte.