Jeg har reflektert over det å være samboer. Det er mye som veier både for og i mot det å fakisk bo sammen med kjæresten sin, og nå har jeg noen måneders erfaring med dette. Jeg føler meg derfor veldig kvalifisert for å lage et innlegg med noen positive og negative sider med å ikke bo alene lenger.
Positivt: Man slipper å spise middag alene. Dette er et stort pluss! Det er alltid kjipt å lage middag selv, og måtte spise den alene i tillegg. Når man er to, kan man faktisk ta seg tid til å lage litt god middag.
Negativt: Det finnes ikke rom for sushi, linsesuppe eller annet sunt snadder man liker! En ekte mann skal ha kjøtt. Helst kjøtt, med kjøtt ved siden av, og litt ekstra kjøtt oppå toppen. Nå skal det sies at jeg er litt heldig da, Håvard spiser det meste jeg lager, men det er en del goder jeg må sløyfe.
Positivt: Man slipper å stresse med å dra ut i helgene og stæsje deg opp i håp om å finne drømmeprinsen. Jeg er ekstremt takknemlig for at jeg slipper å stå i kø blandt svette, illeluktende mennesker i helgene. Nå kan jeg bruke helgene på å sitte i armkroken til kjæresten og se på nrk.
Negativt. Man drar ikke ut lenger! Ja, man slipper å føle at man må ut, men resultatet blir jo at man aldri drar ut. Det blir for komfortabelt å sitte i sofaen med joggis og håret i en høysåte på toppen av hodet. Og de gangene man faktisk drar ut, må vi tåle å høre at vi "aaaaaldri drar ut lenger", eller "det er jammen meg på tide at dere kommer dere ut igjen!"
Positivt: Å sitte i armkroken og se film. Det er så koselig! Enten det er en skummel skrekkfilm, eller en romantisk komedie, føles det trygt og fint å ha en arm rundt seg.
Negativt: Å aldri få sett disse "guilty pleassure"-filmene. Ja, jeg snakker om Twilight, Clueless, Bring it On, Legally blonde, osv.. Det er ikke egnet for kjæresteøyne. Men så er det jo filmer han ikke får sett også da, som f.eks Saving private ryan og andre krigsfilmer. Det blir nok likt fordelt, tenker jeg.
Positivt: Å alltid vite at man har en date! Enten det være seg julebord, familieselskap eller andre sosiale happenings. Det er fint. Det å slippe å dra i bryllup solo føles som en fantastisk befrielse.
Negativt: Hmmm.. Tror jammen ikke det er noe negativt med å ha en fast date, jeg. Du kjenner kjæresten, kjæresten kjenner deg, dere har faste tegn for å vise når det er på tide å dra hjem, og man kan sitte å snakke dritt om andre på festen uten å være redd for å drite på leggen.
Positivt: Å ikke sove alene lenger. Det er noe trygt og koselig med å ha noen å sove sammen med. Å ha noen å småprate med før man sovner er det beste!
Negativt: Å ikke sove alene lenger. Man må faktisk dele seng. Høre på snorking, skjæring av tenner eller prating i søvne. Noen tar hele senga, andre tar dyna. Det er koselig å ikke sove alene, men det er faktisk litt deilig å kunne ha senga for seg selv innimellom.
Positivt: Dette er kanskje litt lite romantisk, men det er veldig positivt. Å kunne dele på utgiftene! Det er dyrt å være singel i Norge. Mat er dyrt, strøm er dyrt, tak over hodet er dyrt, man må nesten være to for å kunne ha en grei standard. Tro meg, det har jeg erfart på både godt og vondt. Det føles betryggende å være to om utgiftene, og det blir lettere å spare til hardere tider når man ikke er alene om alt.
Negativt: Når man bor sammen, blir man jo kjent med kjæresten sine positive og negative sider. Du kan finne ut at han er ekstremt god til å henge hyller, vaske opp eller holde stua ryddig, men så har han mindre gode sider som f.eks skittentøy på gulvet, våte håndklær på badet og at du må mase for at han skal ta ut søpla. Det stopper dessverre ikke der. For han får jo se hvor rotete du er på kjøkkenet til tross for at du lager god mat, og at du drøyer klesvasken til det er tomt i skapet. Man må verdsette de positive egenskapene, og akseptere de negative, for det finnes jo tross alt ingen som er helt perfekt.
Positvt: Du har alltid noen å prate med! Du slipper å føle deg ensom, og hvis du er nedfor, har du alltid en god skulder å gråte på. Å få trøst av den du er mest glad i, er noe å virkelig sette pris på.
Negativt: Det blir vanskelig å få alenetid hvis du har behov for det. Da må man enten gå en tur, eller sende kjæresten ut. Eller, trekke seg tilbake på soverommet, spesielt hvis man ikke har stor nok bopæl til å ha flere oppholdsrom.
Positivt: Man får en større familie, siden du har en svigerfamilie også. Det er hyggelig å være sammen med familien til kjæresten, og for å være helt ærlig, så er det flere å dra på middag til hvis man har dårlig råd.
Negativt: Man får en større familie. Det betyr flere familieselskap, flere å kjøpe gaver til og flere å forholde seg til. Det er ikke så veldig negativt, men er du heldig nok så kan du få en kjempediger familieskare, og da er det vel nesten ikke nok dager i året til å treffe alle sammen.
Å ha en kjæreste å bo sammen med er jeg evig takknemlig for. Selv om vi kan glefse litt til hverandre noen ganger, så er vi jo faktisk glad i hverandre. Man kan ikke gå oppå hverandre og forvente at det er en dans på roser. Jeg og Håvard er jo faktisk litt utfordret der, siden ingen av oss har en jobb. Likevel er jeg sikker på at når den dagen kommer at jeg får meg en jobb, så kommer jeg sikkert til å savne de dagene vi bare kunne være late sammen hele tiden. Det gjelder å sette pris på det man har, før det blir borte.
