torsdag 14. november 2013

Grått hår og panikk

Den første gangen jeg fant et grått hår husker jeg som om det var i går. Jeg var hjemme hos faren min, og jeg sto på badet midt på natta og glodde på meg selv i speilet. Jeg har et arr etter å ha fått et gardinbrett i hodet da jeg var lita, og det pleier jeg å stirre på innimellom. Den natta der studerte jeg arret mitt som vanlig, og plutselig stoppa hjertet mitt i to sekunder. Hva var det jeg skimtet? Det var noe lyst der oppe, og ikke "riktig" lyst, heller. Neida. Det var grått. GRÅTT! Ett stykk grått hår hadde forplantet seg oppi hodet mitt, og det før jeg fylte 25 også?

http://peonylove.blogspot.no/2008_10_01_archive.html

I stressende panikk dro jeg frem pinsetten og sikta meg inn på det ene hårstrået med skjelvende hender. Det var ikke veldig lett siden det var midt på natta og jeg var drit-trøtt, så det ble en liten hårtust som forsvant. Men jeg fikk hvertfallnappet ut elendigheten. Så der sto jeg da. På badet med et grått hår i pinsetten, og hva som føk igjennom hodet mitt da, det må gudene vite. For plutselig begynte jeg å stortute! Jeg var da ikke klar for å bli gammel! Jeg hadde jo akkurat flytta hjem igjen, og satt der uten utdannelse og ingen jobb, og hvertfall ingen fremtidsutsikter. Jeg var så absolutt ikke klar for å se min egen dødelighet i øynene.

Jeg løp opp trappa og banket på soverommet til pappa, og spurte om jeg kunne komme inn. Gråtkvalt og fæl, med hårstrået i hånda. Han lurte fælt på hva som var galt, og med snørr og gørr tytende ut her og der viste jeg fram det grå beviset på at udødeligheten min brått var slutt. Jeg tror egentlig han lo litt inni seg, men han skjønte nok alvoret det var for meg. Trøst fikk jeg i hvertfall, til tross for å ha vekket han før sola hadde tenkt å komme opp.

 http://elitedaily.com/dating/gentlemen/decoding-crying-woman/

I utgangspunktet burde ikke det ene grå hårstrået være et stort problem for meg. For jeg har strengt tatt ikke hatt min naturlige hårfarge siden tolvårsalderen. Jeg begynte nemlig å putte kunstige farger i håret mitt da jeg fant ut at håret mitt hadde samme farge som en mus. Jeg tuller ikke. Du kunne ha puttet på meg et sirkustelt, og jeg hadde fortsatt sett grå og anonym ut. Den tiden jeg fant ut at hårfarging var en mulighet, hadde jeg mange rare hårfarger og fasonger. Jeg er så glad for at bildebevisene ligger trygt i et album en halv landsdel unna.

Hvis jeg ikke husker helt feil, begynte jeg med lilla hår. Og da jeg ble fjortis bleket jeg det. Det var jo den største feilen jeg noen sinne kunne gjort, for jeg var mistenkelig lik miss piggy. Og det er ikke en god ting. Men jeg var hvertfall fornøyd med det da. Alle venninnene mine hadde blondt hår, og vi kalte oss "Go Blondies". Vær snill og ikke døm oss for det. Jeg gikk lei av blondinevitser og tørt kvistehår etter noen måneder. Og da farget jeg det svart, med en blå stripe som ble grønn da jeg vasket håret. Jeg følte meg dødsrå, jeg begynte å høre på alternativ musikk, som The Cranberries og gikk stort sett bare i svart. Men jeg var så original og unik. Syntes jeg da.

http://rebloggy.com/post/tim-burton-film-black-and-white-beetlejuice-winona-ryder-gif-beetlejuice/28650162312

Heldigvis tok jeg til fornuften noen år senere, og fant ut at jeg ville bare ha naturlig brunt hår. Og det holder jeg fremdeles ved. Jeg går bare opp eller ned noen toner for forandringens skyld. Hele poenget med å farge håret var jo for å slippe å se ut som bestemor skogmus, og jeg føler meg ganske vel med å farge håret en gang i blandt. Da jeg først fant grå hår fikk jeg et plutselig behov for å farge det. Men nå haster det ikke så veldig, faktisk. Jeg liker ikke de grå alderdomstegnene ennå, men jeg ser litt for meg at om noen år, når jeg har fått en utdannelse og jobb, så kan jeg sette pris på dem. Når jeg liksom er klar for å eldes med verdighet.

Grått hår er jo tross alt bevis på at man har litt visdom i toppen.

http://media-cache-ak0.pinimg.com/originals/0c/ce/b0/0cceb024d3b496fddb4ca690c8d5d895.jpg

Inspirasjonen til dette innlegget fikk jeg fra bloggen Et dryss kanel. Les innlegget her!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar