Leieboer med kjæledyr

Jeg har en fast morgenrutine. Før jeg kommer meg ut av senga, skumleser jeg nyheter fra sol.no sine sider. Der kom jeg over en artikkel som vekket meg litt mer enn vanlig. Det sto nemlig om ei jente som ikke finner seg leilighet på grunn av at huseiere ikke godtar kjæledyr. Dette problemet har nemlig jeg også hatt, og har for så vidt ennå også. Samboeren min og meg har jo to katter, og planer om å flytte mer sentralt i løpet av neste år. Men hvis man kikker kjapt gjennom leieannonsene på finn, så står det på så godt som alle; "ingen dyr tillat".

Jeg synes det er litt merkelig jeg da. Hvorfor kan man ikke ha kjæledyr? I artikkelen står det at huseierene frykter slitasje, og i kommentarene under er det mange som mener det er lukt og skader de er redde for. Da har jeg noen spørsmål.. Hva er vitsen med depositum hvis ikke pengene kan dekke eventuelle skader fra kjæledyr? Hvis huseierene er så redde for skader, da kan de jo ikke leie ut til folk med barn heller? Unger kan jo tross alt tegne på veggen eller parketten, de kan tisse på gulvet de også, like mye som kjæledyra.

Hvis leilighetene ikke har depositum kan jeg si meg enig i at kjæledyr, men også unger, ikke har noe der å gjøre. De fleste leilighetene i dag har et depositum på tre ganger husleie, det burde man jo kunne komme langt med. I tillegg vil jeg foreslå, at dersom leietaker har dyr, kan det være et felt i leiekontrakten hvor det står at leietaker er ansvarlig for eventuelle skader dyret påfører leiligheten. Jeg som både leietaker og katteeier hadde gladelig signert dette for å kunne bo et sted. Jeg som katteeier vet jo også at kattene mine er renslige og veloppdragne, så jeg vet at dette ikke er en risiko for meg. Leietakere som ikke vil signere, har kanskje ikke god nok styring på dyra sine, og da kan de bare ha det så godt etter min mening. Vil man få ting på sin måte, må man være villig til å ofre noe (i dette tilfelle, penger).

Jeg skjønner jo at i enkelte tilfeller så kan det være vanskelig å ha kjæledyr i leide boliger. Jeg har forståelse hvis huseier kommer med en rettferdig årsak, som for eksempel at man har felles gang og ungene deres har astma. Jeg respekterer det. Jeg respekterer også hvis huseiere er skeptisk til hunder, for de kan jo bjeffe. Men dette burde gå på leietaker, kanskje leietakeren med den søte lille hunden kan vise frem bevis fra dressurkurs.

Uansett, poenget mitt er at man som huseier og leietaker må ta noen sjanser. Huseier burde se an leietakerene, leietakerene burde være villig til å erstatte dersom noe hadde blitt ødelagt. Da tror jeg mye hadde løst seg.

Her har dere forresten artikkelen jeg leste om Deborah som ikke får leie.