Et lite stykke Norge

Jeg er et bymenneske. Ikke sånn storby-menneske, men småby. Tønsberg er passe stort. Derfor var det kanskje en stor overraskelse for noen at jeg valgte å flytte til Hadeland for å bo med Håvard. Sannheten er jo at jeg er oppvokst på bygda, i Nord-Trøndelag, nærmere bestemt Trondheims kjøkkenhage, Frosta. Derfor er ikke åkre, enger og ingen naboer noe nytt for meg. Det skremmer meg egentlig ikke så mye heller, bare jeg har det jeg trenger innenfor rimelighetens grenser. Sånn sett er jo Gran ganske sentralt, med en relativt kort kjøretur til flere småbyer, Gardemoen er i nærheten, og Oslo er bare en liten togtur unna. Det høres jo ganske idyllisk ut egentlig.

Sånn ser det ut her, minus sjokoladen.

 Og idyllisk er det. Akkurat hvor vi bor kunne vært et postkortmotiv, eller motiv på melkesjokoladeplater. Her er sauer, kyr, og andre "ville" dyr man ellers ikke kunne se midt i smørøyet i Tønsberg.
Men, idyllen tar slutt der. Vi er nemlig avgrenset fra alt som har med internett å gjøre. Vi har nemlig mobilt bredbånd fra ICE. Det er det eneste vi kan ha her, og siden ICE er de eneste som tilbyr internett på avsides steder, kan de ta blodpriser. Med vårt internettforbruk, er vi heldige om vi har ca stabilt internett i to uker. TO uker ja, du leste riktig. Hvis vi vil ha internett lenger enn det må vi vrenge lommeboka og pante flasker for å kjøpe ti gigabyte ekstra. Det vil si vi kan ikke bruke mer enn 21 gigabyte i måneden, og det gjør oss så himla begrenset. Her er det ikke snakk om å streame filmer eller serier.

 Jeg har brukt en del tid og penger de siste ukene for å finne andre muligheter for nettverk for oss. Det skulle vise seg å være bortkastet tid, da det beste tilbudet vi kunne få var en hastighet på under en megabit, og i følge telenor er det så lite at vi knapt nok vil kunne gå inn på nettbanken. De foreslo mobilt bredbånd. Det er noe som de fleste kan ha, men ikke vi (bortsett fra ICE da, selvfølgelig..). Vi bor nemlig 300 meter unna grensa for dekning til mobilt bredbånd. Seriøst? 300 meter? Er det liksom en vegg der, som gjør at alle som bor på feil side av veggen ikke får internett? Vi har alt vi trenger her, bortsett fra internett. Vi bor billig, har billig strøm, stor leilighet, men ikke internett.

Hvorfor er det ikke dekning for internett over hele landet? Er det et tilbud for de priviligerte? Jeg føler meg ikke veldig priviligert hvertfall.

Jeg synes vi burde lage en kampanje. Internett ut i distriktene! Og da mener jeg hele distriktet. Ikke sett opp grenser, vegger eller mur. Alle har jo behov for internett nå til dags, til og med oldemor på 97 år må inn på internett for å betale strømregningen sin.

Nei, snart på tide å pakke pikkpakket og vende snuten tilbake til sivilisasjonen, eller stormetropolen Tønsberg om du vil.