Gule bananer

Jeg har veldig lett for å gi opp. Alle prosjekter, hobbyer eller liknende jeg begir meg ut på, gir jeg opp så fort det kommer motgang. Jeg føler ikke det er verdt å fortsette hvis ikke ting går som jeg ønsker med en gang.
Det er ganske frustrerende, for jeg vet jo at jeg ikke kan få til alt på første forsøk. Jeg må jo begå noen feil for å lære hvordan ting skal gjøres.

Jeg føler litt sånn om bloggingen også. Da jeg måtte legge ned bloggen og starte på nytt, var det et skikkelig slag i trynet, for jeg hadde faktisk greit å få meg noen lesere. Disse leserene er fullstendig no-show på den nye adressen. Sånne ting kan gjøre prosjekter vanskelig for meg å fortsette med. Det kan være en bitteliten detalj, som for mange er helt ubetydelig, men for meg betyr det verdens undergang.

Det er mye svart-hvitt-tenking på meg. Hvis ikke jeg finner bananer med riktig gulfarge, føler jeg at det er motgang også, så da blir det ikke noen bananer på meg den dagen. Jeg vet det er irrasjonelt, og at bananer blir gulere hvis de får ligget litt, men når jeg står i den situasjonen, så hjelper det ikke at bananene blir gule i morgen. De skal være gule nå!

Innimellom kan jeg faktisk få en følelse av å observere meg selv når jeg har en sånn periode. Jeg ser hvor dumt jeg oppfører meg, men jeg får ikke gjort noe med det. Jeg prøver jo, selvfølgelig. Noen ganger klarer jeg å innhente meg, og vri tankene mine til noe positivt, andre ganger går det ikke.

Alle har vel opplevd å ha en dårlig dag i blant, hvor alt går galt. Men alt går ikke galt, det er bare fordi du har en kjip dag, og alt det negative som skjer, føles ekstra ille ut. Negative ting skjer selv om du har en perfekt dag også, men da er du mentalt sterk nok til å takle det uten å se jordens undergang.
For meg da, så har jeg ikke dårlige dager. Jeg har dårlige perioder, enten noen timer en dag, eller flere dager i strekk. Jeg kan gå fra å smile når jeg knuser en kaffekopp, til å få lyst til å grine fordi jeg må trykke to ganger på en knapp for at den skal reagere. Sprøtt, sier du?

Det er ikke dermed sagt at jeg ser negativt på alt. Jeg prøver stort sett å tenke positivt, og at ting skjer for en grunn. Jeg måtte bytte bloggaddresse. Javisst var det kjipt der og da, men resultatet var at jeg fikk en adresse som samsvarte bedre med bloggen min. Jeg har mistet noen lesere, men kanskje jeg får noen nye?
Jeg var så himla nære på å bare slette alt og drite i bloggen, men jeg tvinger meg selv til å få noe positivt ut av det her nå. Jeg skal blogge, jeg!

Jeg avslutter med noen vise ord fra Jake the Dog: