Det hele startet ganske dramatisk. Jeg var veldig fit for fight, men allerede før jeg kom ned trappen utenfor huset, skulle jeg møte på hinder. Hinderet var selvfølgelig min høyt elsket snø, som fikk meg ganske drastisk ned på stumpen. Og for å si det sånn, den personen som fant ut at glidelåser er en fin pynt på bukser, har tydeligvis ikke tryna ned en trapp. For disse fantastiske glidelåsene forandret seg til det grusomste rivjern i sammenstøtet med trappetrinnet, noe som resulterte i en diger flerre i leggen min. Som om ikke det var nok, har jeg i tillegg et vakkert avtrykk av trappetrinnet i den andre leggen også. Men jeg gav meg ikke der. Det var opp igjen, og hive seg i bilen og fyke ned et stykke i landet. Vi hadde nemlig fått tips om at Coop Obs selger ekte varer. Siden det ikke finnes Obs her i nærheten, måtte vi helt ned til Lillestrøm. Før vi nådde målet, måtte vi innom Strømmen storsenter også. Litt haltende kom vi oss igjennom kjøpesenteret og vendte snuten riktig vei, uten å måtte miste alt for mye penger i det store pengegapet.
Da vi gikk inn i det som for øvrig må være landets minste Obs-butikk, kjente jeg pulsen stige. Hadde de sodd, eller var alle prøvelsene forgjeves? Vi gikk sakte, men målrettet mot frysedisken. Så, stoppet hjertet i to sekunder... Der var den! Soddspannet! Aldri har noe vært så kjærkomment i hele mitt liv. Inderøysodd fra Inderøy slakterier, med kjøttbollene liggende ved siden av. Hurra! Endelig kan jeg få ekte sodd her på Østlandet! Jeg plasserte spannet og kjøttbollene trygt i handlekurven og satte kursen mot kassa. Jeg tok ikke sjansen på å handle mer der i butikken, man kan jo aldri vite hva som skjer på en slik ferd.
Vel hjemme nå, sitter spannet til tining i kjøkkenvasken. I morgen, kjære lesere, er det sodd på menyen.
