Hva skal du bli når du blir stor?

Jeg er sikker på jeg har svart forskjellig hver gang jeg ble stilt det spørsmålet. Og jeg har ment hvert eneste svar også. Jeg har hatt så mange forestillinger om hva jeg skal bli når jeg blir voksen, at jeg tror jeg på et tidspunkt gikk meg bort i alle ideene. Jeg har altså vekslet mellom astronaut, arkeolog, psykolog, lærer, stylist, sosiolog, sosionom, sekretær, bibliotekar, flyvertinne.... Jeg kan fortsette i det uendelige. Det eneste som har vært permanent, er lysten min til å bli noe.

Etter hvert som jeg ble eldre, så jeg jo mine klassekamerater og venner bli det de hadde lyst til. Noen hadde klare karrieremål som de har oppnådd, eller snart har oppnådd, andre bare ble noe helt tilfeldig virker det som. De har sine små liv fylt med det som forventes av et menneske som sakte men sikkert kryper mot det O store 30-tallet. Jeg synes altså ikke jeg har oppnådd så mange mål. Eller, jeg vil jo si at det er hvertfall to mål jeg har nådd; jeg har ikke dødd ennå, og jeg har heller ikke fått unger. Det er jeg fornøyd med.

Jeg er nemlig en av disse type kvinner som ikke ønsker barn. Jeg har aldri vært spesielt fan, og det må svært mye overtalelse til for at jeg skal kunne vurdere å skaffe meg et sånt eksemplar selv. Nå skal ikke jeg komme med en sånn "hvorfor-du-aldri-må-få-barn"-tale, kjør på! Sprett ut åtte unger for min del. Noen må jo holde befolkningsantallet oppe. Men ikke forvent at jeg skal hive meg på det kjøret. Jeg skal stille opp for mine fremtidige tantebarn (jeg skal nemlig kreve å få tantestatus når mine gode venninner reproduserer seg, så det så!), da kan jeg nemlig dulle med de når det ikke er snakk om snørrtørking eller bleieskifting. Så langt strekker jeg meg.

Men når det gjelder utdannelse, arbeid og karriere, står jeg bom fast. Jeg har prøvd meg i noen grener, så jeg vet jo hvertfall hva jeg ikke vil. Det hjelper ikke akkurat så mye. Nå har jeg jo muligheten til å finne meg en utdannelse og/eller jobb jeg kan passe i, og Nav kan jo være et kjekt springbrett for meg. Det må faktisk sies at Nav her på Hadeland har gjort en fenomenal jobb i å hjelpe meg til å finne ut hva slags yrke jeg vil bruke tiden min på. Dessverre er jeg en sånn en som aldri får bestemt meg, så selv om jeg har fått all hjelp jeg noen sinne kunne drømt om, aner jeg ikke en tøddel hva jeg vil.

Jeg har en teori, og den går ut på at siden jeg sliter med å finne ut hvem jeg er, så vet jeg ikke hva jeg vil jobbe med heller. Identitet og yrke tror jeg nemlig henger mye sammen. Kanskje jeg kan finne meg selv i et yrke, eller kanskje yrket bare åpenbarer seg selv for meg når jeg endelig vet hvem jeg er?

Kanskje det blir astronaut eller bibliotekar av meg?