Indiskinspirert middag

I dag har jeg ekspermintert litt på kjøkkenet! Jeg har nemlig som mål at innen nyttår, skal så godt som all mat vi spiser være laget selv fra bunnen av. Det er jo en utfordring i seg selv, og det er sikkert mange som tenker at de ikke har tid til det. Men det tar faktisk ikke så lang tid som man tror! Det koster heller ikke så mye som man tror. Det er faktisk billigere i de fleste tilfeller, og man føler seg mye bedre når man spiser sunn, hjemmelaget mat.

Jeg tenkte jeg kunne dokumentere ekspermimentet mitt i dag. Jeg hadde lyst på noe indisk, så da var det bare å dypdykke inn i kjøleskapet og se hva som var der.

Først satt jeg ris til koking, for man må jo ha ris til indisk. Deretter hakket jeg paprika, løk og hvitløk. Her er det bare å ta ca så mye du tror du trenger, for en middag til to pleier jeg å bruke 1 gul løl, 4-5 hvitløksfedd og en middels stor paprika.

Etter det kuttet jeg opp kylling, to-tre fileter, avhengig av hvor stor filetene er. Jeg synes det er best med kylling når det er indisk, men man kan jo selvfølgelig gjøre det vegetar ved å erstatte kjøttet med gode, ferske grønnsaker. Og for å få litt god saus, så hadde jeg oppi matyoghurt, men du kan også bruke kokosmelk. Det tror jeg at jeg skal prøve neste gang.

Jeg stekte kjøttet og krydret det med blandt annet salt, pepper, cumin, ingefær, salvie, chilipulver, koriander og selvfølgelig, det magiske krydderet Tandoori Masala. Det fikk jeg kjøpt på en innvandrerbutikk, der har de mye spennende krydder!

Jeg har selvfølgelig en ingrediens som jeg bruker i nesten alt jeg lager, og det er allehånde. Det er sikkert et krydder som ikke hører hjemme i indisk mat, men akkurat det bryr jeg meg ikke så mye om.
Etter jeg tilsatte grønnsakene (og krydret litt til), hadde jeg yoghurten oppi. Da ble det seende ut slik:

Noe av det beste med å lage mat, er den deilige duften det blir i hele leiligheten. Det tar jo ikke så lang tid å lage maten heller, jeg brukte ca 20-25 minutter fra jeg satte på risen til maten var på tallerkenen. Det er jo ca samme tid det tar å lage indisk som du får kjøpt på glass! For meg er det ikke et alternativ lenger å bruke halvfabrikata. Maten smaker mer og bedre når du selv bestemmer hva du skal ha oppi.

Slik så den ferdige middagen ut. Deilig! Vi hadde dessverre ikke naanbrød, men det skal jeg lære å lage meg, så jeg alltid kan ha noen i fryseren. Middagen ble godt mottatt av samboeren, så da kan jeg vel si at eksperimentet var vellykket!

Hva skal du bli når du blir stor?

Jeg er sikker på jeg har svart forskjellig hver gang jeg ble stilt det spørsmålet. Og jeg har ment hvert eneste svar også. Jeg har hatt så mange forestillinger om hva jeg skal bli når jeg blir voksen, at jeg tror jeg på et tidspunkt gikk meg bort i alle ideene. Jeg har altså vekslet mellom astronaut, arkeolog, psykolog, lærer, stylist, sosiolog, sosionom, sekretær, bibliotekar, flyvertinne.... Jeg kan fortsette i det uendelige. Det eneste som har vært permanent, er lysten min til å bli noe.

Etter hvert som jeg ble eldre, så jeg jo mine klassekamerater og venner bli det de hadde lyst til. Noen hadde klare karrieremål som de har oppnådd, eller snart har oppnådd, andre bare ble noe helt tilfeldig virker det som. De har sine små liv fylt med det som forventes av et menneske som sakte men sikkert kryper mot det O store 30-tallet. Jeg synes altså ikke jeg har oppnådd så mange mål. Eller, jeg vil jo si at det er hvertfall to mål jeg har nådd; jeg har ikke dødd ennå, og jeg har heller ikke fått unger. Det er jeg fornøyd med.

Jeg er nemlig en av disse type kvinner som ikke ønsker barn. Jeg har aldri vært spesielt fan, og det må svært mye overtalelse til for at jeg skal kunne vurdere å skaffe meg et sånt eksemplar selv. Nå skal ikke jeg komme med en sånn "hvorfor-du-aldri-må-få-barn"-tale, kjør på! Sprett ut åtte unger for min del. Noen må jo holde befolkningsantallet oppe. Men ikke forvent at jeg skal hive meg på det kjøret. Jeg skal stille opp for mine fremtidige tantebarn (jeg skal nemlig kreve å få tantestatus når mine gode venninner reproduserer seg, så det så!), da kan jeg nemlig dulle med de når det ikke er snakk om snørrtørking eller bleieskifting. Så langt strekker jeg meg.

Men når det gjelder utdannelse, arbeid og karriere, står jeg bom fast. Jeg har prøvd meg i noen grener, så jeg vet jo hvertfall hva jeg ikke vil. Det hjelper ikke akkurat så mye. Nå har jeg jo muligheten til å finne meg en utdannelse og/eller jobb jeg kan passe i, og Nav kan jo være et kjekt springbrett for meg. Det må faktisk sies at Nav her på Hadeland har gjort en fenomenal jobb i å hjelpe meg til å finne ut hva slags yrke jeg vil bruke tiden min på. Dessverre er jeg en sånn en som aldri får bestemt meg, så selv om jeg har fått all hjelp jeg noen sinne kunne drømt om, aner jeg ikke en tøddel hva jeg vil.

Jeg har en teori, og den går ut på at siden jeg sliter med å finne ut hvem jeg er, så vet jeg ikke hva jeg vil jobbe med heller. Identitet og yrke tror jeg nemlig henger mye sammen. Kanskje jeg kan finne meg selv i et yrke, eller kanskje yrket bare åpenbarer seg selv for meg når jeg endelig vet hvem jeg er?

Kanskje det blir astronaut eller bibliotekar av meg? 

Litt trist

Nå har kjære lille Amy reist fra oss, til et nytt fosterhjem. Amy fungerte dessverre ikke sammen med Ronja og Nemo, så vi ble nødt for å gi henne fra oss. Det ble litt trist, og litt tomt her uten henne. Hun er en ekstremt kosete kattepus, og leker mye for seg selv. Derfor merkes det ekstra godt at det mangler noen puselabber.

Nå skal Ronja og Nemo få komme seg etter noen stressende uker, så skal vi ta inn noen andre kattunger. Vi gir oss ikke så lett! Det er så mange katter som trenger et sted å være, med litt ekstra kos og litt ekstra stell. Når både meg og kjæresten er hjemmeværende, så synes jeg vi kan ofte litt husrom og tid på en stakkars pusesjel.

Jeg anbefaler alle som har litt plass og litt tid til overs å kontakte dyrebeskyttelsen i nærmiljøet. Har du mulighet, så hjelp noen dyr i nød!

En liste på lur

Jeg fant en søt liten liste på en av bloggene jeg leser! Anbefaler å ta en titt innom divaakira.com, hun har så fin stil! Men, i hvertfall. Jeg lånte listen til bloggen min, jeg.

Dagens frisyre: Hestehale som fortsatt lukter litt kokos fra Lush sin CurlyWurlyGirly fra gårsdagens sjamponering.

Dagens sminke: maskara og pudder. Gjør det enkelt i dag.

Dagens antrekk: I dag kjører jeg joggis og avslappet genser, siden jeg har tatt husvasken.

Dagens hendelse: Som nevnt, husvask. Ikke veldig spennende.

Dagens planer: Lage middag, og så venter vi på besøk fra dyrebeskyttelsen, som skal hente fosterkatten vår, Amy. Hun skal nemlig få seg et nytt hjem uten andre katter i dag. Amy liker ikke Ronja og Nemo så godt.

Dagens musikk: Åh, det har vært mye forskjellig det. Hørte på heavy metal da jeg tok husvasken, nå er det litt funky soul som står på lista.

Dagens vil ha: Chai Latte. Tror kanskje jeg skal lage det etterpå, faktisk!
Dagens savn: Sushi! Jeg savner det så fælt! Er ikke et eneste sushi-sted i mils omkrets her.

Dagens mat: Det blir stekt kylling med ovnsstekte poteter og saus. Tar det enkelt i dag.

Dagens kärlek: Denne låta her:

Dagens humør: Ganske greit humør, bare litt småsutrete her og der.

Dagens kjøp: Har ikke vært utenfor døra en gang, og selv om jeg har siklet på kjoler og bøker på nett, har jeg ikke dratt fram visakortet en eneste gang.

Dagens telefonsamtale: Telefonen min har vært stille i dag. Takk og pris!

Facebook-filosofering

Facebook ja. Noen ganger lurer jeg litt på hvorfor jeg er på facebook. Det er jo faktisk bare en skryteside, hvor du kan plukke de tingene i livet ditt du liker best, og legge det ut for at gud og hver mann skal se det, og kanskje du til og med ønsker å gjøre dem sjalu.
Ja, jeg kaster nok stein i glasshus. Jeg legger jo ut ting jeg også, blant annet bloggen min. Men jeg synes ikke det er noe verre enn å legge ut 163 bilder av en siklete unge eller 98 statuser som forteller hva som skjer i Manchester United-kampen. Eller, for ikke å snakke om været. Kommer det ei snøflis på himmelen, så skal du være rimelig sikker på at facebook kan fortelle deg det timesvis før både VG, Dagbladet eller Yr får notert ned noen stikkord.

 
Det kan være jeg tråkker noen på tærne når jeg skriver dette, men kan noen oppriktig si seg uenig? Hva bruker du facebook til? Jeg er som sagt ikke redd for å innrømme at jeg også bruker den til å skryte av hva jeg synes er bra i livet mitt. Jeg kan si det høyt og tydelig, om du vil; Jeg er en facebook-hore! Selvfølgelig er jeg det. Tror det er grunnleggende i oss mennesker at vi vil vise verden en upåklagelig side av oss. Noen ganger mislykkes vi. Og blir til stor latter for allmennheten på denne fjesboka.

Noen ganger snoker jeg i profilene til folk jeg ellers ikke ville ha pratet med fjes til fjes. Jeg vet nok at det er andre som snoker litt også, vi mennesker er jo tross alt nysgjerrige. Det er ikke dermed sagt at jeg synes det er en bra ting, selv om jeg gjør det. Jeg synes bare det er verdt å reflektere over hva man faktisk gjør inne på den siden.

Jeg har en del venner på facebook. Jeg vil faktisk påstå at jeg er en ganske gjennomsnittlig facebook-bruker, med litt over 200 venner. Jeg snakker jo ikke med halvparten en gang. Det er ikke en gang alle jeg hadde hilst på, dersom jeg hadde møtt de på gata. Jeg har litt lyst til å sitere Bilbo Baggins fra Ringenes Herre;

"Jeg kjenner ikke halvparten av dere så godt som jeg ville; og mindre enn halvparten
av dere liker jeg bare halvparten så godt som dere fortjener"

Bilbo Baggins når han leser en av facebooks hundreogelleve vær-statuser.

Det var noen kloke ord. Så får dere ta det som dere vil. Jeg skal fortsette med mitt facebook-skryt, og snokinga mi inn på deres facebook-liv. Så det er best for dere å legge ut deres beste sider!